Det å møte et ukjent menneske er noe Kamelryttersken har tenkt mye på. Hun gjør det ofte i jobben, hvor hun møter brukere med utfordringer de har behov for å få løst. Det er ofte en viss spenning i det første møtet mellom to mennesker, og det er som oftest det førsteinntrykket som avgjør hvordan forholdet skal utvikle seg.
Vi har alle et bilde i hodet vårt av hvordan et menneske skal være for at det skal stemme med våre forventninger. Dette er et A4-skjema vi mener samfunnet vårt har laget. Dette skjemaet består av alle våre tillærte/arvede holdninger og de erfaringene vi har gjort oss gjennom livet. + det vi tror "alle"andre mener om den samme saken.
Det er ikke snakk om rasisme, mer om menneskets iboende skepsis for noe nytt og ukjent. For en ukjent størrelse i et kjent univers. Det er mye enklere å ansette en person som passer med eget bilde av en medarbeider, enn en person som hverken passer inn i A4-skjemaet og som fremstår som sterk og uavhengig.
lørdag 27. november 2010
onsdag 27. oktober 2010
Hjemmelaget lasagne
Ble lasagne i går. Litt for sent huska Matriarken at den ildfaste glassforma var gått over i historien. Den glaserte støpejernsforma som Bestemor laga mye god mat i fikk gjøre nytta. Selv om den ble litt i minste laget til de mengdene som fruen hadde laga til.
Etter at Matriarken har kommet over sin aversjon mot å lage hvitsaus, har lasagne blitt et mer vanlig innslag på menyen. COOPs billigsalg på kjøttdeig i høst har gjort at fryseren har bugna av sortsen, noe som har utfordra fantasien litt. Kan bli langsamt med bare tomatsaus, pasta og risotto.
Ei varm stekepanne er et must når man skal steke kjøttdeig. Sukkeret i kjøttet karamelliserer bedre når det stekes på ei god varm panne, og man får en mye bedre smak. Ei støpejernspanne holder godt på varmen og gir jevn steking. Har ikke helt skjønt det med aluminiumspanne, men det er vel noen som har det, siden de selges i stadig nye utgaver.
Adressa hadde et oppslag sist uke om at "Posesuppe er omsorgssvikt", en påstand som er tatt helt ut av sammenheng og er mer egna til å selge aviser enn til folkeopplysning om kosthold. Oppslaget og en del påfølgende bloggposter har ført til at Matriarken har tenkt mer på heimlaga mat og hva hu har gitt ungene oppgjennom årene. Både av mat og av kunnskap om å lage mat selv, siden det knapt er posesuppe i huset. Og i tilfelle er den så full av alskens grønnsaker, pølsebiter eller anna snadder, at den nærmest blir som smakstilsetning å regne.
Sia Matriarken er sykemeldt for en nakke som ikke takler å arbeide med hodet nedover, har a hatt tid til å tenke på andre ting. Holdningene hu møter for eksempel. Og hva som ligger bak holdningene som styrer vår oppførsel mot andre. Selv om det ofte er lite gjennomtenkt det vi viser i hverdagen, i vår daglige omgang med hverandre, er det vel heller sjelden at det ligger no vondt i det? Er vel mer at vi ikke tenker over hvordan det vi gjør virker inn på andre. Og at vi kanskje er mer skeptiske til nye ting enn vi liker å innrømme?
Etter at Matriarken har kommet over sin aversjon mot å lage hvitsaus, har lasagne blitt et mer vanlig innslag på menyen. COOPs billigsalg på kjøttdeig i høst har gjort at fryseren har bugna av sortsen, noe som har utfordra fantasien litt. Kan bli langsamt med bare tomatsaus, pasta og risotto.
Ei varm stekepanne er et must når man skal steke kjøttdeig. Sukkeret i kjøttet karamelliserer bedre når det stekes på ei god varm panne, og man får en mye bedre smak. Ei støpejernspanne holder godt på varmen og gir jevn steking. Har ikke helt skjønt det med aluminiumspanne, men det er vel noen som har det, siden de selges i stadig nye utgaver.
Adressa hadde et oppslag sist uke om at "Posesuppe er omsorgssvikt", en påstand som er tatt helt ut av sammenheng og er mer egna til å selge aviser enn til folkeopplysning om kosthold. Oppslaget og en del påfølgende bloggposter har ført til at Matriarken har tenkt mer på heimlaga mat og hva hu har gitt ungene oppgjennom årene. Både av mat og av kunnskap om å lage mat selv, siden det knapt er posesuppe i huset. Og i tilfelle er den så full av alskens grønnsaker, pølsebiter eller anna snadder, at den nærmest blir som smakstilsetning å regne.
Sia Matriarken er sykemeldt for en nakke som ikke takler å arbeide med hodet nedover, har a hatt tid til å tenke på andre ting. Holdningene hu møter for eksempel. Og hva som ligger bak holdningene som styrer vår oppførsel mot andre. Selv om det ofte er lite gjennomtenkt det vi viser i hverdagen, i vår daglige omgang med hverandre, er det vel heller sjelden at det ligger no vondt i det? Er vel mer at vi ikke tenker over hvordan det vi gjør virker inn på andre. Og at vi kanskje er mer skeptiske til nye ting enn vi liker å innrømme?
søndag 24. oktober 2010
Mat, commodity, livsnødvendighet eller luksus?
Commodity er et av de engelske orda som er vanskelig å oversette. Men det betyr en vare som er vanlig og som selges i store kvanta med liten fortjeneste pr enhet. Mat er en sånn vare, PC-er også en slik vare og mobiltelefoner må vel etterhvert regnes som en. Ellers overlater Matriarken til Wikipedia å forklare begrepet (på engelsk).
Fårikål i heimen i dag. Enkelt, kjapt og godt. Men det er visst ikke slik man oppfatter heimlaga mat som er laga fra grunnen av. Fårikål er faktisk enda bedre dagen etter, så det er ei stor gryte som står i stekeovnen og godgjør seg. Blir bakte poteter til og sist Helsesøstra var til middag lurte a på hvor grønnsakene var, helt til hu kom på at de var oppi fårikålen i form av kokt hodekål. Norske matskikker er ikke alltid like enkle når man ikke har norsk som morsmål.
Sist uke kunne den lokale blekka fortelle at "Posesuppe er omsorgssvikt" på framsida like godt. Javel, i en travel hverdag kan posesuppe og ferdigpizza være greie alternativer?
Matriarken vokste opp med ei mor som ville ha hushjelp/dagmamma mens a selv var på arbeid. Hu kom da heim til ferdig middag og slapp den biten. Og i helga var det like mye pappa som styrte på kjøkkenet. Sånn at det ble ikke så mye opplæring i kjøkkenstyring i barndomsheimen. Og med tre gutter har det kanskje ikke blitt så mye som har blitt ført i arv heller? Ynglingen klarer å ordne seg eggerøre og steke frossenpizza. Og bake brød. Posesuppe kom vel ikke på bordet før han ble 17 - 18? Og da er den forsterka med grønnsaker og pølsebiter så det holder.
Men er kjappmat så kjapp egentlig? Og er den tida ved kjøkkenbenken egentlig så lite verdifull at vi ikke vil bruke av vår tid der? Og rent økonomisk, vil ikke fornuftige innkjøp av råvarer gi like god mat til samme pris og ikke så veldig mye mer tidsforbruk?
Vi bruker i dag en god tier pr hundrings vi tjener på mat. Likevel syns mange at maten er dyr. Er det en realitet eller er det noe som henger igjen fra den tida maten faktisk var dyr, sett i sammenheng med hvor mye man måtte arbeide for å kjøpe samme mengde mat? Tar vi oss tid til å holde oversikt over økonomien, slik at vi har den nødvendige kronasjen til mat? Eller lar vi kredittkortet bestemme hvor mye mat vi har råd til?
Har vi blitt så opphengt i det gode liv med ferier og fritidsaktiviteter som vi før bare kunne se langt etter, at vi har glemt at mat faktisk er en livsnødvendighet som vi må ta alvorlig, for å kunne leve det gode liv? Har vi et bedre liv når vi tar med ferdigpizza til 200 kr + hjem til en alminnelig hverdagsmiddag? En pizza laget fra grunnen er ferdig på en time, koster under halvparten og den tida deigen hever og pizzaen stekes, kan man bruke til anna husarbeid som likevel må gjøres. Javel, så er man sulten når man kommer hjem fra jobb, og den sulten krever å bli stilt tvert og med en gang. Men man dør ikke av å vente tre kvarter - en time på mat, selv om man er utslitt etter jobb.
Er det noe i tida at vi skal ha dekket selv de enkleste behov før de oppstår? Er vi på en måte bortskjemt av at alt kan skje nå og med en gang? Drar vi denne muligheten med oss også inn på kjøkkenet og til matbordet? Har vært noen høylytte meningsutvekslinger ved Matriarkens matbord om radio/tv skal stå på under måltidet. For hu vil ha tid og ro til å spise sammen med familien, samfunnet går fort nok ellers rundt oss.
Fårikål i heimen i dag. Enkelt, kjapt og godt. Men det er visst ikke slik man oppfatter heimlaga mat som er laga fra grunnen av. Fårikål er faktisk enda bedre dagen etter, så det er ei stor gryte som står i stekeovnen og godgjør seg. Blir bakte poteter til og sist Helsesøstra var til middag lurte a på hvor grønnsakene var, helt til hu kom på at de var oppi fårikålen i form av kokt hodekål. Norske matskikker er ikke alltid like enkle når man ikke har norsk som morsmål.
Sist uke kunne den lokale blekka fortelle at "Posesuppe er omsorgssvikt" på framsida like godt. Javel, i en travel hverdag kan posesuppe og ferdigpizza være greie alternativer?
Publiser innlegg
Matriarken vokste opp med ei mor som ville ha hushjelp/dagmamma mens a selv var på arbeid. Hu kom da heim til ferdig middag og slapp den biten. Og i helga var det like mye pappa som styrte på kjøkkenet. Sånn at det ble ikke så mye opplæring i kjøkkenstyring i barndomsheimen. Og med tre gutter har det kanskje ikke blitt så mye som har blitt ført i arv heller? Ynglingen klarer å ordne seg eggerøre og steke frossenpizza. Og bake brød. Posesuppe kom vel ikke på bordet før han ble 17 - 18? Og da er den forsterka med grønnsaker og pølsebiter så det holder.
Men er kjappmat så kjapp egentlig? Og er den tida ved kjøkkenbenken egentlig så lite verdifull at vi ikke vil bruke av vår tid der? Og rent økonomisk, vil ikke fornuftige innkjøp av råvarer gi like god mat til samme pris og ikke så veldig mye mer tidsforbruk?
Vi bruker i dag en god tier pr hundrings vi tjener på mat. Likevel syns mange at maten er dyr. Er det en realitet eller er det noe som henger igjen fra den tida maten faktisk var dyr, sett i sammenheng med hvor mye man måtte arbeide for å kjøpe samme mengde mat? Tar vi oss tid til å holde oversikt over økonomien, slik at vi har den nødvendige kronasjen til mat? Eller lar vi kredittkortet bestemme hvor mye mat vi har råd til?
Har vi blitt så opphengt i det gode liv med ferier og fritidsaktiviteter som vi før bare kunne se langt etter, at vi har glemt at mat faktisk er en livsnødvendighet som vi må ta alvorlig, for å kunne leve det gode liv? Har vi et bedre liv når vi tar med ferdigpizza til 200 kr + hjem til en alminnelig hverdagsmiddag? En pizza laget fra grunnen er ferdig på en time, koster under halvparten og den tida deigen hever og pizzaen stekes, kan man bruke til anna husarbeid som likevel må gjøres. Javel, så er man sulten når man kommer hjem fra jobb, og den sulten krever å bli stilt tvert og med en gang. Men man dør ikke av å vente tre kvarter - en time på mat, selv om man er utslitt etter jobb.
Er det noe i tida at vi skal ha dekket selv de enkleste behov før de oppstår? Er vi på en måte bortskjemt av at alt kan skje nå og med en gang? Drar vi denne muligheten med oss også inn på kjøkkenet og til matbordet? Har vært noen høylytte meningsutvekslinger ved Matriarkens matbord om radio/tv skal stå på under måltidet. For hu vil ha tid og ro til å spise sammen med familien, samfunnet går fort nok ellers rundt oss.
lørdag 9. oktober 2010
Innholdsrikt
Uka har vært rimelig innholdsrik. Praksisbesøk hos Barne- og Ungdomsarbeiderne som er i praksis i barnehager rundt omkring. Tirsdag var det tirsdagsvafler med mye trivelig besøk. Båttur med snekkermesterinnen x2, jobbintervju, høstfest på Dagtilbud Midtbyen, avlyst MC-tur som kunne blitt årets siste, blogging, enda mer ordlek, gjesteinnlegg hos Aspergman.com og bittelitt pensumlesing. Blogging kan være litt tidkrevende, men det ble da tid til et gjesteinnlegg fra Bente og en hilsen til den kinesiske ambasade i anledning fredsprisen til Liu Xiaobo
Derfor har det ikke vært de store utskjeilsene i kulinarisk sammenheng, men det blir kjøttsuppe i morra, søndag, så noen utfordringer er det da på kjøkkenfronten ;)
Derfor har det ikke vært de store utskjeilsene i kulinarisk sammenheng, men det blir kjøttsuppe i morra, søndag, så noen utfordringer er det da på kjøkkenfronten ;)
onsdag 6. oktober 2010
Veganmisjonens frokostvafler med en Matriarkalsk vri
Tirsdag var første tirsdagsvafler for høsten. Og Matriarken tenkte å prøve Veganmisjonens Froksostvafler. Hu syns det er artig å prøve no nytt, og vegansk mat er no helt annet enn det hu er vant til. Så hvorfor ikke?
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner heter det. Og det vet Matriarken litt om, og det ble ikke likere denne gangen heller. For oppskrifta er som følger:
2 dl røde linser (målt i tørr tilstand) (tilsvarer ca 3 dl ferdig kokte)
ca 5 dl mandelmelk (eller annen vegetabilsk melk)
2 gulrøtter, raspet (=ca 2 dl)
2 ss linfrø
ca 4 dl fint mel
en dæsj olje
1 liten ts spisskummen (kan sløyfes)
pittelitt salt
en dæsj agavenektar eller annen søtning
1. Kok linsene i rikelig med vann i 10 min. Sil av vannet. Evt kan du bruke en linserest fra dagen før.
2. Mens linsene koker kan du begynne med å raspe gulrot i en stor bolle. Bland inn resten av ingrediensene til røra og stek i vei :)
(Om du synes røra blir for tynn eller tykk, spe med litt mer mel/væske).
Røde linser hadde de på OBS! så det var greit. Mandelmelk var det verre med, så der ble det en snarvei med kumelk. H-melk og Kefir i skjønn forening. Ikke hadde fruen Spisskummen, eller Spisskarve som Wikipedia kaller krydderet. Kan sløyfes sto det, og siden kardemomme er en nødvendighet i vafler, ble det kardemomme i stedet. Ble litt mer enn en dæsj olje, nærmere tre desiliter rapsolje havna oppi røra etterhvert. Og sukker. Agavenektar er ikke vanlig i Karavanseraiets spisskammers, så det ble enda en snarvei.
Mens a holdt på med dette begynte Matriarken å fundere på dette med vegansk mat, de funderingene finner du her. Ble da litt respons på de funderingene òg. Trivelig :)
Kjøkkenmaskinen har sunget på sitt siste vers nokså lenge, men henger enda såpass sammen at den klarer å røre sammen ei vaffelrøre. Erstatning ser det ut for at det er minst like lenge til, lite plass til sånne småting i budsjettet.
Åvikens Classic, et av de beste doble vaffeljernene som er å få, sleit med å steike vaflene. Årsaken er at fruen bruker å smelte smør og ha i røra. Hu har ikke helt trua på det å smøre jernet mellom hvert hjerte. Noe hu sikkert burde...
Iallfall svidde vaflene seg godt fast, selv med mye rapsolje i røra og smør på begge sidene av jernet mellom hver omgang.
Egentlig ikke noe spesielt med disse vaflene. Er jo ikke hver dag fruen lager vafler med gulrot, men det var helt greit. Går ofte grøtrester i vaffelrøra, og linsene oppførte seg likedan som risen i røra og i vaflene. Linfrø har virkning på avføringa, så det var ikke så dumt.
Lindis snakka no om Belgiske vafler, så dette kan bli spennende...
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner heter det. Og det vet Matriarken litt om, og det ble ikke likere denne gangen heller. For oppskrifta er som følger:
2 dl røde linser (målt i tørr tilstand) (tilsvarer ca 3 dl ferdig kokte)
ca 5 dl mandelmelk (eller annen vegetabilsk melk)
2 gulrøtter, raspet (=ca 2 dl)
2 ss linfrø
ca 4 dl fint mel
en dæsj olje
1 liten ts spisskummen (kan sløyfes)
pittelitt salt
en dæsj agavenektar eller annen søtning
1. Kok linsene i rikelig med vann i 10 min. Sil av vannet. Evt kan du bruke en linserest fra dagen før.
2. Mens linsene koker kan du begynne med å raspe gulrot i en stor bolle. Bland inn resten av ingrediensene til røra og stek i vei :)
(Om du synes røra blir for tynn eller tykk, spe med litt mer mel/væske).
Røde linser hadde de på OBS! så det var greit. Mandelmelk var det verre med, så der ble det en snarvei med kumelk. H-melk og Kefir i skjønn forening. Ikke hadde fruen Spisskummen, eller Spisskarve som Wikipedia kaller krydderet. Kan sløyfes sto det, og siden kardemomme er en nødvendighet i vafler, ble det kardemomme i stedet. Ble litt mer enn en dæsj olje, nærmere tre desiliter rapsolje havna oppi røra etterhvert. Og sukker. Agavenektar er ikke vanlig i Karavanseraiets spisskammers, så det ble enda en snarvei.
Mens a holdt på med dette begynte Matriarken å fundere på dette med vegansk mat, de funderingene finner du her. Ble da litt respons på de funderingene òg. Trivelig :)
Kjøkkenmaskinen har sunget på sitt siste vers nokså lenge, men henger enda såpass sammen at den klarer å røre sammen ei vaffelrøre. Erstatning ser det ut for at det er minst like lenge til, lite plass til sånne småting i budsjettet.
Åvikens Classic, et av de beste doble vaffeljernene som er å få, sleit med å steike vaflene. Årsaken er at fruen bruker å smelte smør og ha i røra. Hu har ikke helt trua på det å smøre jernet mellom hvert hjerte. Noe hu sikkert burde...
Iallfall svidde vaflene seg godt fast, selv med mye rapsolje i røra og smør på begge sidene av jernet mellom hver omgang.
Egentlig ikke noe spesielt med disse vaflene. Er jo ikke hver dag fruen lager vafler med gulrot, men det var helt greit. Går ofte grøtrester i vaffelrøra, og linsene oppførte seg likedan som risen i røra og i vaflene. Linfrø har virkning på avføringa, så det var ikke så dumt.
Lindis snakka no om Belgiske vafler, så dette kan bli spennende...
søndag 3. oktober 2010
Tirsdagskveld = vafler
Blir tirsdagsvafler fra nå tirsdags førstkommende kveld.
Begynte så smått med å invitere på vafler nå sist vinter, og nå i høst har det vært flere spørsmål om ikke det ble vafler på tirsdagskveldene igjen. Så nå blir det :D
Begynte så smått med å invitere på vafler nå sist vinter, og nå i høst har det vært flere spørsmål om ikke det ble vafler på tirsdagskveldene igjen. Så nå blir det :D
torsdag 30. september 2010
Hva er det til middag i dag? En tankeøvelse
Laber økonomi er ikke noe ukjent fenomen, og det å finne løsninger er heller ikke noen ny øvelse på Matriarkens kjøkken. Det hører mer til dagens orden for å si det sånn.
Livet leker har ny ukemeny hver uke. Kanskje ikke så dumt, men Matriarken har litt sånn blandede erfaringer med slik planlegging, og tar heller tankeøvelsen "Hva er det til middag i dag?" på vei hjem fra jobb.
Slike tankeøvelser sammen med laber økonomi fører gjerne til enkle løsninger, som speilegg. Men det er det en stund siden Matriarken har hatt. Var enkollega som laga seg egg og bacon på jobb i dag, men det er det nærmeste hun har vært speilegg på aldri så lang tid. Ynglingen bruker å lage seg eggerøre, men det blir no annet igjen.
Men i dag har faktisk Matriarken brutt sitt vante mønster og planlagt middagen i dag i går. For i går var det risotto. Med kjøttdeig (halv pris på Prix'n), en boks Xtra hele tomater, en boks Xtra mais, en boks Xtra sjampinjong, ett glass COOP tacosaus og 3 dl naturris. Men da var det ikke plass til mer. For egentlig var det planlagt både løk og purre oppi, men det eneste av friskt som det ble plass til var litt oregano fra vinduskarmen. Sånn potte som de fleste dagligvarebutikker har. Og som ikke overlever lenge i vinduskarmen, på tross av masse omtanke og stell. Eneste som overlever er gressløk, men den blir som oftest så nedklipt at den overlever ikke likevel. Derfor er det relativt sjelden at ei slik potte blir med hjem. Men akkurat nå står det ei i vinduskarmen som er noe desimert etter møtet med Matriarkens kjøkkensaks.
Derfor ble resten av gårdagens risotto varma opp i ei gryte med en stor løk, en litt liten purre, en rest av en selleri og en unskyldning av en fennikkelrest og fire tomater.
På Karavanseraiet huserer en gjesteskribent for tida, Arvid fra aspergman.com har tenkt litt rundt velferdssamfunnet vårt, om vi har råd til å forlenge livet til dødssyke mennesker, og kanskje ikke mindre viktig. Får kronisk syke mennesker adekvat medisinering, eller pøses det bare på med medisin uten tanke på bivirkninger eller om den ikke funker for akkurat dette menensket?
Livet leker har ny ukemeny hver uke. Kanskje ikke så dumt, men Matriarken har litt sånn blandede erfaringer med slik planlegging, og tar heller tankeøvelsen "Hva er det til middag i dag?" på vei hjem fra jobb.
Slike tankeøvelser sammen med laber økonomi fører gjerne til enkle løsninger, som speilegg. Men det er det en stund siden Matriarken har hatt. Var enkollega som laga seg egg og bacon på jobb i dag, men det er det nærmeste hun har vært speilegg på aldri så lang tid. Ynglingen bruker å lage seg eggerøre, men det blir no annet igjen.
Men i dag har faktisk Matriarken brutt sitt vante mønster og planlagt middagen i dag i går. For i går var det risotto. Med kjøttdeig (halv pris på Prix'n), en boks Xtra hele tomater, en boks Xtra mais, en boks Xtra sjampinjong, ett glass COOP tacosaus og 3 dl naturris. Men da var det ikke plass til mer. For egentlig var det planlagt både løk og purre oppi, men det eneste av friskt som det ble plass til var litt oregano fra vinduskarmen. Sånn potte som de fleste dagligvarebutikker har. Og som ikke overlever lenge i vinduskarmen, på tross av masse omtanke og stell. Eneste som overlever er gressløk, men den blir som oftest så nedklipt at den overlever ikke likevel. Derfor er det relativt sjelden at ei slik potte blir med hjem. Men akkurat nå står det ei i vinduskarmen som er noe desimert etter møtet med Matriarkens kjøkkensaks.
Derfor ble resten av gårdagens risotto varma opp i ei gryte med en stor løk, en litt liten purre, en rest av en selleri og en unskyldning av en fennikkelrest og fire tomater.
På Karavanseraiet huserer en gjesteskribent for tida, Arvid fra aspergman.com har tenkt litt rundt velferdssamfunnet vårt, om vi har råd til å forlenge livet til dødssyke mennesker, og kanskje ikke mindre viktig. Får kronisk syke mennesker adekvat medisinering, eller pøses det bare på med medisin uten tanke på bivirkninger eller om den ikke funker for akkurat dette menensket?
søndag 19. september 2010
Kyllingsalat og jurist, en vellykket kombinasjon
Som kjent ble det en tur på byen for å lufte dansefoten nå på fredagen. Og da hadde a egentlig tenkt å få lurt med seg juristen. Men det var så mye om og men med ham, som det gjerne er med karfolka når det er no som feiler dem. Så det var det bare å gi opp.
Men for å muntre opp karen, inviterte hu ham likså godt på søndagsmiddag. Hørtes jo litt alvorlig ut når han ikke ville være med ut. Etter litt moing, ikke så mye egentlig, han liker å prate om seg selv og sine plager, kom det da fram at han hadde pådratt seg no senestrekk/-betennelselignende i venstrehanda. Juristen er keivhendtm oig sitter mye og stirrer på PC-skjermen i jobbsammenheng, så det var vel ikke helt usannsynlig at det var musesyke.
Til en avveksling var middagen planlagt i god tid, og Matriarken hadde full kontroll over både kyllingsalaten og de bakte potetene. Trodde a.
For de potetene hu hadde, skjønte ikke at de skulle være ferdig bakt på en time. Så de var litt harde, men gode for det.
En hel ferdig grilla kylling, handplukka i småbiter fikk ligge en ti minutters tid i thailandsk sursøt chilisaus som hu hadde fått i på den innvandrersjappa hu får Pidebrød fra.
I kjøleskapet fant a fennikkel, selleri, løk, purre, kinakål, tomat, snackagurker og rød paprika. Etter et målbevisst møte med Matriarkens kniv havna grønnsakerne oppi en bolle hvor kyllingkjøttet og sausen ble blanda i. Tomaten, agurken og paprikaen la hu øverst som et lokk over herlighetene under.
Sammen med en bakt potet ble det søndagsmiddag som både juristen og Ynglingen satte pris på.
Etter middag ble det litt prat om hånda til Juristen, og husets Ergoterapeut kunne bidra med nyttige tips om både avlastning av hånda, dynamisk kontra statisk arbeid, variasjon av arbeidsstilling og nytten av å riste løs i armene når man sitter lenge og konsentrert om arbeidet på PC-skjermen. Juristen var inne på at han spente kroppen når han satt og arbeidet, og det er ikke særlig heldig for hverken det ene eller det andre. Men han fikk kaffe, Sørlandsis og kjeks innimellom alvoret, så han var vel belåten når han rusla seg på hjemveien.
Det med å sette folk i bås, å mene at alle husmødre har støv på hjernen for eksempel, har opptatt Kamelryttersken i helga. For hu er ikke så sikker på at det finnes en mal for husmødre, eller for unger med CP. Ikke at det er en prototype for trivsel i heimen heller. Sjøl om IKEA katalogen nok kan ymte frampå om det, eller var det Skeidars?
Men for å muntre opp karen, inviterte hu ham likså godt på søndagsmiddag. Hørtes jo litt alvorlig ut når han ikke ville være med ut. Etter litt moing, ikke så mye egentlig, han liker å prate om seg selv og sine plager, kom det da fram at han hadde pådratt seg no senestrekk/-betennelselignende i venstrehanda. Juristen er keivhendtm oig sitter mye og stirrer på PC-skjermen i jobbsammenheng, så det var vel ikke helt usannsynlig at det var musesyke.
Til en avveksling var middagen planlagt i god tid, og Matriarken hadde full kontroll over både kyllingsalaten og de bakte potetene. Trodde a.
For de potetene hu hadde, skjønte ikke at de skulle være ferdig bakt på en time. Så de var litt harde, men gode for det.
En hel ferdig grilla kylling, handplukka i småbiter fikk ligge en ti minutters tid i thailandsk sursøt chilisaus som hu hadde fått i på den innvandrersjappa hu får Pidebrød fra.
I kjøleskapet fant a fennikkel, selleri, løk, purre, kinakål, tomat, snackagurker og rød paprika. Etter et målbevisst møte med Matriarkens kniv havna grønnsakerne oppi en bolle hvor kyllingkjøttet og sausen ble blanda i. Tomaten, agurken og paprikaen la hu øverst som et lokk over herlighetene under.
Sammen med en bakt potet ble det søndagsmiddag som både juristen og Ynglingen satte pris på.
Etter middag ble det litt prat om hånda til Juristen, og husets Ergoterapeut kunne bidra med nyttige tips om både avlastning av hånda, dynamisk kontra statisk arbeid, variasjon av arbeidsstilling og nytten av å riste løs i armene når man sitter lenge og konsentrert om arbeidet på PC-skjermen. Juristen var inne på at han spente kroppen når han satt og arbeidet, og det er ikke særlig heldig for hverken det ene eller det andre. Men han fikk kaffe, Sørlandsis og kjeks innimellom alvoret, så han var vel belåten når han rusla seg på hjemveien.
Det med å sette folk i bås, å mene at alle husmødre har støv på hjernen for eksempel, har opptatt Kamelryttersken i helga. For hu er ikke så sikker på at det finnes en mal for husmødre, eller for unger med CP. Ikke at det er en prototype for trivsel i heimen heller. Sjøl om IKEA katalogen nok kan ymte frampå om det, eller var det Skeidars?
lørdag 11. september 2010
Naturris er ikke bare bare
Matriarken har lenge vært på utkikk etter naturris. Upolert ris kan man også kalle den. Og nå fant a upolert Basmatiris i den samme innvandrerbutikken hvor hu kjøper tyrkisk Pidebrød. Det har blitt sommerens slager det Pidebrødet. Ikke bare på Skoggruppa, hvor det har blitt et vanlig innslag på fredagens varmlunsj, men også i heimen, som burgerbrød og toast. Billig er det òg, når man kjøper det på nevnte innvandrerbutikk. Går man på utsalget hos bakeriet som baker Pidebrødet, må man ut med en 10-kroning mer for en leiv. Regner a veldig nøye på bensinforbruk, lønner det seg faktisk for Matriarken å svinge bortom Heimdal og handle brødet der, enn å handle det på bakeriutsalget på Rosten. Når a likevel er på Tiller og skal hjem, altså. Lønner seg ikke hverken det ene eller det andre hvis a ikke har ærend i den retninga. Noe hu egentlig har både titt og ofte, siden jobb og praksis er i den retninga.
Lørdag har vært grøtdag i heimen så lenge Matriarken kan huske, iallfall sida hu så dagens lys en gang på tidlig 60-tall. Har vært et opphold de siste åra mens Matriarken bodde mutters alene. Men etter at Ynglingen orda frampå om grøt en lørdag sist vinter har det bare blitt sånn at det er grøt på lørdag. Og det gjør a enkelt og greit. En del ris og i overkant av to deler ris kokes opp og settes i stekeovnen (kald ovn, ingen varme). Da er den ferdigkokt på 20 - 30 minutter, men vanligvis gjør a det på morran og tar den fram til middagstid. Er sånn hu har lært at ris skal kokes, og a skjønner ikke at noen står og rører i sju lange og like mange brede. Når a tar risen fram igjen, rører a på på helmelk og koker opp grøten. Rører på mer melk innimellom og lar det småkoke til passe konsistens, mens a springer fram og tilbake og gjør alt mulig anna. Minstemann vil ikke ha rosiner i lørdagsgrøten så det måtte a slutte med til stor fortrydelse, men slike diskusjoner gidder a ikke, så han for få det som han vil, sjøl om han spiser grøt med rosiner med akkurat like stor appetitt som grøt uten.
Men naturrisen var litt mer omstendelig viste det seg. Før har a hatt naturris fra Helios og den har oppført seg som polert ris. Men det gjorde ikke denne. Èn ting er at a syns kokeanvisninga på sekken (hu fikk like godt 5 kg sida a ikke er så ofte den veien som før, og sidevogna hadde god plass) er litt omstendelig. Først skylle i flere vann og så la ligge i kokevannet en halv times tid før den kokes. Så hu har gjort som a bruker, en del ris og to deler vann, kokes opp og settes i stekeovnen til den er ferdig kokt. Men den gang ei, for naturrisen skjønte ikke slike subtile teknikker. Den var halvkokt og mye av vannet hadde ikke trekt inn i risen. Ble til at hu slo på melk, kokte opp og satte kjelen i ovnen igjen. Og gjentok det enda en gang. Da ble det mer grøtkosistens og det ble grov risgrøt til slutt. Hu må nok begynne å se på muligheten for å skylle risen og legge den i bløt ei stund, eller koke den opp på kvelden og la den stå over natta.
For næringsverdien i naturrisen kontra vanlig polert ris gjør jo at litt mer arbeid betaler seg i forhold til det helsebringende aspektet ved mat. Og der har Matriarken faktisk skjerpa seg i sommer. Mer grønnsaker i kosten, og i det siste har det vært kyllingsalat med bakte poteter en gang i uka. Noe også Ynglingen har visst å sette pris på.
Det funderes mye over grytene i et kjøkken, om Lin har fundert på om a har arva eller om det er hennes egen mening på kjøkkenet er ikke godt å vite. Iallfall har Kamelryttersken fundert på det med å ha egne ord, og fant ut at vi har en del arva meninger om korrupsjon. Og om det i helsevesenet kan være greit at både brukere og helsepersonell har egne meninger har a også lurt på i Karavanseraiet.
Lørdag har vært grøtdag i heimen så lenge Matriarken kan huske, iallfall sida hu så dagens lys en gang på tidlig 60-tall. Har vært et opphold de siste åra mens Matriarken bodde mutters alene. Men etter at Ynglingen orda frampå om grøt en lørdag sist vinter har det bare blitt sånn at det er grøt på lørdag. Og det gjør a enkelt og greit. En del ris og i overkant av to deler ris kokes opp og settes i stekeovnen (kald ovn, ingen varme). Da er den ferdigkokt på 20 - 30 minutter, men vanligvis gjør a det på morran og tar den fram til middagstid. Er sånn hu har lært at ris skal kokes, og a skjønner ikke at noen står og rører i sju lange og like mange brede. Når a tar risen fram igjen, rører a på på helmelk og koker opp grøten. Rører på mer melk innimellom og lar det småkoke til passe konsistens, mens a springer fram og tilbake og gjør alt mulig anna. Minstemann vil ikke ha rosiner i lørdagsgrøten så det måtte a slutte med til stor fortrydelse, men slike diskusjoner gidder a ikke, så han for få det som han vil, sjøl om han spiser grøt med rosiner med akkurat like stor appetitt som grøt uten.
Men naturrisen var litt mer omstendelig viste det seg. Før har a hatt naturris fra Helios og den har oppført seg som polert ris. Men det gjorde ikke denne. Èn ting er at a syns kokeanvisninga på sekken (hu fikk like godt 5 kg sida a ikke er så ofte den veien som før, og sidevogna hadde god plass) er litt omstendelig. Først skylle i flere vann og så la ligge i kokevannet en halv times tid før den kokes. Så hu har gjort som a bruker, en del ris og to deler vann, kokes opp og settes i stekeovnen til den er ferdig kokt. Men den gang ei, for naturrisen skjønte ikke slike subtile teknikker. Den var halvkokt og mye av vannet hadde ikke trekt inn i risen. Ble til at hu slo på melk, kokte opp og satte kjelen i ovnen igjen. Og gjentok det enda en gang. Da ble det mer grøtkosistens og det ble grov risgrøt til slutt. Hu må nok begynne å se på muligheten for å skylle risen og legge den i bløt ei stund, eller koke den opp på kvelden og la den stå over natta.
For næringsverdien i naturrisen kontra vanlig polert ris gjør jo at litt mer arbeid betaler seg i forhold til det helsebringende aspektet ved mat. Og der har Matriarken faktisk skjerpa seg i sommer. Mer grønnsaker i kosten, og i det siste har det vært kyllingsalat med bakte poteter en gang i uka. Noe også Ynglingen har visst å sette pris på.
Det funderes mye over grytene i et kjøkken, om Lin har fundert på om a har arva eller om det er hennes egen mening på kjøkkenet er ikke godt å vite. Iallfall har Kamelryttersken fundert på det med å ha egne ord, og fant ut at vi har en del arva meninger om korrupsjon. Og om det i helsevesenet kan være greit at både brukere og helsepersonell har egne meninger har a også lurt på i Karavanseraiet.
fredag 10. september 2010
Kjøttdeig, hvitløk og mais versus filosofering om autoritet
"Det var forresten godt :)" sa Ynglingen like før han gikk inn til seg selv. Som vanlig hadde han satt tallerken uten å skylle den, på kanten av oppvaskbenken. Takk for maten, husket han når han reiste seg fra bordet, så helt uten manerer er han jo ikke. Et halvt minutt etterpå kommer det fra Minstemann: "Mett". Han var ikke så sulten i dag sa han, selv om også han likte maten som sto på bordet. Men han liker å spise sammen med mange, og de ble litt lite folk og snakk rundt bordet når Ynglingen hadde spist seg ferdig. Han var forresten likedan. Når Eldstemann hadde spist ferdig, da var også han ferdig å spise. Han skulle ut og leke med storebror. Sånn var det bare med den saken, og forsøk på få mer mat i ham etter at broren hadde godt fra bordet var nytteløse. Og det er det litt artig å tenke på i dag, 12 - 15 år senere. Og de minnene ligger litt lenger fram på harddisken i dag enn de bruker å gjøre. For på Karavanseraiet.no har Kamelryttersken tatt leserne med på tur i det fjellet og den naturen hu i sin tid hadde sau gående på beite. Og høstdager på sauleiting kunne være en opplevelse i seg selv, dager hu kan leve på lenge. Og gleden ved å få heim sauene velberga kjenner a på fremdeles. Og nå går hu og gleder seg til at det skal bli lammekjøtt å få på Prix'n igjen. Fårikål kommer til å stå på menyen om ikke så alt for veldig lenge.
Mens a står og filosoferer slik over grytene med kjøttsaus og spagetti tenker a også på Lins kronikk i Adressa. Lin er filosof og har tilgang til andre ord enn Matriarken, som er veldig så pragmatisk av seg. Ikke bare i gjerning men også i ord. Det Ynglingen skrøt av var kjøttsaus laget av COOPs pastasaus, en boks hele tomater, en boks skivede champinjonger, en boks mais, et par hvitløkfedd, en pakke (400g) Gilde kvernet kjøttdeig og et par gode skiver bacon. Og til en avveksling fikk hu tollekniven skarp i dag, så baconbitene ble små og nette. Nesten til å spise opp ;)
Lin er vegetarianer, så egentlig burde filosoferinga over hennes filosoferinger skje over Matriarkens grønnsaksuppe, men det får heller bli senere. For Matriarken har tenkt å begynne med tirsdagsvafler igjen, og de er som kjent godkjent for vegetarianere om ikke for veganere. Er faktisk flere som har spurt om når hu skulle begynne med det etter sommeren. Senest nå i går var det Snekkermesterinnen som lurte på om ikke det var på tide med vafler på tirsdagene. Men det får bli fra oktober. Matriarkens faderlige opphav blir 90 nå neste helg og da var det et spørsmål om å ta ei uke ferie. Nå har jubilanten andre planer som ikke innebærer stort oppbud av folk i heimen. Men likevel er Matriarken litt på alerten med hva som skjer angående jubileet. Og da ville a ikke ha et avbrudd i tirsdagstradisjonen, så da blir det vafler fra første uka i oktober.
En annen og minst like vektig grunn til å vente med tirsdagsvaflene er Matriarkens studier. Kan være greit å få konsentrert seg om oppstarten av studier og praksis og få de i ei grei gjenge før slike sosiale eksesser som vafler på en helt alminnelig tirsdag.
Mens a står og filosoferer slik over grytene med kjøttsaus og spagetti tenker a også på Lins kronikk i Adressa. Lin er filosof og har tilgang til andre ord enn Matriarken, som er veldig så pragmatisk av seg. Ikke bare i gjerning men også i ord. Det Ynglingen skrøt av var kjøttsaus laget av COOPs pastasaus, en boks hele tomater, en boks skivede champinjonger, en boks mais, et par hvitløkfedd, en pakke (400g) Gilde kvernet kjøttdeig og et par gode skiver bacon. Og til en avveksling fikk hu tollekniven skarp i dag, så baconbitene ble små og nette. Nesten til å spise opp ;)
Lin er vegetarianer, så egentlig burde filosoferinga over hennes filosoferinger skje over Matriarkens grønnsaksuppe, men det får heller bli senere. For Matriarken har tenkt å begynne med tirsdagsvafler igjen, og de er som kjent godkjent for vegetarianere om ikke for veganere. Er faktisk flere som har spurt om når hu skulle begynne med det etter sommeren. Senest nå i går var det Snekkermesterinnen som lurte på om ikke det var på tide med vafler på tirsdagene. Men det får bli fra oktober. Matriarkens faderlige opphav blir 90 nå neste helg og da var det et spørsmål om å ta ei uke ferie. Nå har jubilanten andre planer som ikke innebærer stort oppbud av folk i heimen. Men likevel er Matriarken litt på alerten med hva som skjer angående jubileet. Og da ville a ikke ha et avbrudd i tirsdagstradisjonen, så da blir det vafler fra første uka i oktober.
En annen og minst like vektig grunn til å vente med tirsdagsvaflene er Matriarkens studier. Kan være greit å få konsentrert seg om oppstarten av studier og praksis og få de i ei grei gjenge før slike sosiale eksesser som vafler på en helt alminnelig tirsdag.
torsdag 2. september 2010
Squash, eller middag for to
At det på spisebordet i heimen ligger et papirark som det står Folketrygden på, ervervet sist Matriarken var hos legen, forandrer ikke det faktum at det må lages middag hver dag. Selv om det nevnte papirarket har undertittelen "VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET/SYKEMELDING" og at det i rubrikken for "Medisinsk vurdering" står Overbelastning Hodepine.
Middag blir det læll, for å si det med en trøndersk vri. Og et dykk i fryseren finner kjøttdeig, et tilsvarende dykk i kjøleskaet finner løk og squash. Kjøttdeigen var ikke helt tint, men ei god varm støpejernspanne er mer ennnok for å overbevise den om at det var best å forandre kosnsitens og farge i samarbeid med rapsolja. De matlærde kan fortelle at rapsolje tåler steking bedre. Den går ikke over til mettede fettsyrer så fort som eksempelvis olivenolje, altså at den er sunnere.
Oppi en kasserolle ble squashen skjært med ostehøvel og varma opp med olje. En hel løk havna oppi sammen med kjøttdeigen og tre hvitløkfedd. Allroundkrydder og karry avslutta det hele. Når nå det hele kokte sånn passe ble det stasen satt i stekeovnen for godgjøring, og Matriarken kunne bruke tida til andre ting. Eksempelvis blogging...
At Matriarken ble sykemeldt på det grunnlaget var vel ikke helt planlagt, men forståelig, sett i lys av sist høst/vinter og hennes arbeid med å komme seg ut av offerrollen som hu godtok/satte seg sjøl i før a så skrifta på veggen. Men hu måtte ha profesjonell hjelp før a klarte å se at hu selv bidro til å skape den offerrollen. Nå er utfordringa å finne løsninger som gir en vinn/vinn situasjon, slik at arbeidsgiver får de arbeidstimene han betaler for, og Matriarken får arbeidsoppgaver som matcher kunnskap og kompetanse. Men det er ei utfordring når dama har mer utdanning og en bredere kompetanse enn de hu skal arbeide for.
Under middagen ble det diskusjon om menneskets utvikling. Og Matriarken ble ikke bare litt stolt over Ynglingens analyse og forståelse for steinaldermennesket og hvordan det ikke passer inn i dagens teknologiske samfunn. At menneskets fysiske og psykiske utvikling ikke hadde skjedd like fort som den sosiale og tekniske utviklingen av samfunnet. Det hele kom av at Ynglingen faktsik svarte på hva han hadde gjort på skola, og et av stikkordene var historie fra tidenes morgen til jordbrukssamfunnet. At han satte den sosiale/teknologiske utviklingen av samfunnet i perspektiv mot at mennesket fremdeles er et steinaldermenenske, rent fysiologisk/psykologisk imponerte mer enn hans kunnskaper om PC-er noen gang har gjort. Er sånne ting som gjør at selv en Matriark ser lys i enden av tunnellen for sin oppdragelse av avkommet.
Den diskusjonen førte til en diskusjon om offentlig ansatte og deres kompetanse. Stikkord kan være Terra-saken og den mer lokale saken med at forståsegpåere har satsa 600 millioner kommunale kroner på investeringer som kommunen rissikerer å tape. Og at de samme forståsegpåerne ikke vil stille opp på en åpen høring om saken og forklare sin side av saken. Moral og etikk er ikke enkelt. Men respekt for eget arbeid er også en del av saken som ble diskutert over middagsbordet. Det var bred enighet om at har man gjort noe som det kan stilles spørsmål ved, så får man også stå ved det man har gjort. Er noe med at en handling medfører en konsekvens, noe Kamelryttersken på Karavanseraiet har fundert endel på
Middag blir det læll, for å si det med en trøndersk vri. Og et dykk i fryseren finner kjøttdeig, et tilsvarende dykk i kjøleskaet finner løk og squash. Kjøttdeigen var ikke helt tint, men ei god varm støpejernspanne er mer ennnok for å overbevise den om at det var best å forandre kosnsitens og farge i samarbeid med rapsolja. De matlærde kan fortelle at rapsolje tåler steking bedre. Den går ikke over til mettede fettsyrer så fort som eksempelvis olivenolje, altså at den er sunnere.
Oppi en kasserolle ble squashen skjært med ostehøvel og varma opp med olje. En hel løk havna oppi sammen med kjøttdeigen og tre hvitløkfedd. Allroundkrydder og karry avslutta det hele. Når nå det hele kokte sånn passe ble det stasen satt i stekeovnen for godgjøring, og Matriarken kunne bruke tida til andre ting. Eksempelvis blogging...
At Matriarken ble sykemeldt på det grunnlaget var vel ikke helt planlagt, men forståelig, sett i lys av sist høst/vinter og hennes arbeid med å komme seg ut av offerrollen som hu godtok/satte seg sjøl i før a så skrifta på veggen. Men hu måtte ha profesjonell hjelp før a klarte å se at hu selv bidro til å skape den offerrollen. Nå er utfordringa å finne løsninger som gir en vinn/vinn situasjon, slik at arbeidsgiver får de arbeidstimene han betaler for, og Matriarken får arbeidsoppgaver som matcher kunnskap og kompetanse. Men det er ei utfordring når dama har mer utdanning og en bredere kompetanse enn de hu skal arbeide for.
Under middagen ble det diskusjon om menneskets utvikling. Og Matriarken ble ikke bare litt stolt over Ynglingens analyse og forståelse for steinaldermennesket og hvordan det ikke passer inn i dagens teknologiske samfunn. At menneskets fysiske og psykiske utvikling ikke hadde skjedd like fort som den sosiale og tekniske utviklingen av samfunnet. Det hele kom av at Ynglingen faktsik svarte på hva han hadde gjort på skola, og et av stikkordene var historie fra tidenes morgen til jordbrukssamfunnet. At han satte den sosiale/teknologiske utviklingen av samfunnet i perspektiv mot at mennesket fremdeles er et steinaldermenenske, rent fysiologisk/psykologisk imponerte mer enn hans kunnskaper om PC-er noen gang har gjort. Er sånne ting som gjør at selv en Matriark ser lys i enden av tunnellen for sin oppdragelse av avkommet.
Den diskusjonen førte til en diskusjon om offentlig ansatte og deres kompetanse. Stikkord kan være Terra-saken og den mer lokale saken med at forståsegpåere har satsa 600 millioner kommunale kroner på investeringer som kommunen rissikerer å tape. Og at de samme forståsegpåerne ikke vil stille opp på en åpen høring om saken og forklare sin side av saken. Moral og etikk er ikke enkelt. Men respekt for eget arbeid er også en del av saken som ble diskutert over middagsbordet. Det var bred enighet om at har man gjort noe som det kan stilles spørsmål ved, så får man også stå ved det man har gjort. Er noe med at en handling medfører en konsekvens, noe Kamelryttersken på Karavanseraiet har fundert endel på
søndag 29. august 2010
Marinert entrecòte til halv gul pris kan bli middag til flere enn to
Matriarken har ikke så allverdens med økonomi, slik at når Prixen har varer som går ut på dato i morra til halv pris, havner de i handlekorga og derifra i fryseren.
Og tilslutt i middagen. Holdbarheta er vanligvis satt med en sikkerhetsmargin, og et par uker i fryseren tåler de fleste kjølevarer etter at datoen er gått ut.
Som i dag, når tyskstudenten meldte sin ankomst med Minstemann. Trivelig :)
Mangler dessert og drikke på kjøkkenet, men det skulle gjestene ordne med :)
Var en marinert Entrecòte i frysen som var planlagt til søndagsmiddag i heimen, den lå på kjøkkenbenken ferdig til bruk. Matriarken hadde nemlig mot normalt planlagt søndagsmiddagen på forhånd. Entrecòten ble delt i passe store terninger og stekt brune i ei varm panne før de og sjyen havna i kjøkkenets største gryte, som fikk en klatt meierismør.
-Sammen med en boks hele tomater
-en liten oppskåret fennikkel
-ei halv lita kålrot skjært i passe terninger
-to gulrøtter, likeledes skjært opp, først på langs, deretter på tvers
-en liten purre, pent oppskjært
-en paprika, like pent oppskjært
-en stor og en liten løk, som også var innom skjærfjøla av selvskåret bjørk fra Vinkenes. Plast skjærefjøler kommer ikke i Matriarkens kjøkken. Og får a det andre steder, kan hu bli et hakk kortere i sin ellers så imøtekommende oppførsel.
+ en skvett vann, resten av glasset med Allroundkrydder og et lett dryss salt.
Vann slik at det nesten dekket grønnsakene.
Gryta fikk et oppkok og mens den kokte som best, satt i stekeovnen, som for sikkerhets skyld ble satt på 50 grader for å småkoke for seg selv.
En liten times tid før gjestene kommer, kommer gryta ut, og Matriarkens siste oppdagelse, bakte poteter blir satt inn til steking.
Kamelryttersken på karavanseraiet har før skrevet om blogging som egenterapi, og med femmefataleoslo som inspirasjonskilde tar hu opp tråden igjen. Det å formulere egne tanker kan være godt i perioder hvor man har behov for å forstå verden rundt seg, og hvordan man selv fungerer. Er ikke alltid man har noen man kan snakke med, og da kan en imaginær tilhører/leser være en mulighet for å få lufta tanker om tinger og tanger som ikke er helt enkle og som trenger bearbeiding.
Og tilslutt i middagen. Holdbarheta er vanligvis satt med en sikkerhetsmargin, og et par uker i fryseren tåler de fleste kjølevarer etter at datoen er gått ut.
Som i dag, når tyskstudenten meldte sin ankomst med Minstemann. Trivelig :)
Mangler dessert og drikke på kjøkkenet, men det skulle gjestene ordne med :)
Var en marinert Entrecòte i frysen som var planlagt til søndagsmiddag i heimen, den lå på kjøkkenbenken ferdig til bruk. Matriarken hadde nemlig mot normalt planlagt søndagsmiddagen på forhånd. Entrecòten ble delt i passe store terninger og stekt brune i ei varm panne før de og sjyen havna i kjøkkenets største gryte, som fikk en klatt meierismør.
-Sammen med en boks hele tomater
-en liten oppskåret fennikkel
-ei halv lita kålrot skjært i passe terninger
-to gulrøtter, likeledes skjært opp, først på langs, deretter på tvers
-en liten purre, pent oppskjært
-en paprika, like pent oppskjært
-en stor og en liten løk, som også var innom skjærfjøla av selvskåret bjørk fra Vinkenes. Plast skjærefjøler kommer ikke i Matriarkens kjøkken. Og får a det andre steder, kan hu bli et hakk kortere i sin ellers så imøtekommende oppførsel.
+ en skvett vann, resten av glasset med Allroundkrydder og et lett dryss salt.
Vann slik at det nesten dekket grønnsakene.
Gryta fikk et oppkok og mens den kokte som best, satt i stekeovnen, som for sikkerhets skyld ble satt på 50 grader for å småkoke for seg selv.
En liten times tid før gjestene kommer, kommer gryta ut, og Matriarkens siste oppdagelse, bakte poteter blir satt inn til steking.
Kamelryttersken på karavanseraiet har før skrevet om blogging som egenterapi, og med femmefataleoslo som inspirasjonskilde tar hu opp tråden igjen. Det å formulere egne tanker kan være godt i perioder hvor man har behov for å forstå verden rundt seg, og hvordan man selv fungerer. Er ikke alltid man har noen man kan snakke med, og da kan en imaginær tilhører/leser være en mulighet for å få lufta tanker om tinger og tanger som ikke er helt enkle og som trenger bearbeiding.
torsdag 26. august 2010
Svartsvidd kjele kan bli bakte poteter og salat med spekemat
Har vært litt rolig på kokkeleringssida i det siste, men det betyr ikke at det ikke er mat i heimen.
Risotto er ikke helt uvanlig, men vanligvis som en spinoff etter gårdagen, hvor det ble for mye kjøttsaus til spagettien. Og i tilfelle den selvsamme kjøttsausen overlever fram til middag dagen etter blir den en viktig ingrediens i risottoen. Sammen med ris (bombe).
Men i går ble det en annen vri. Mer som i fra bunnen av. Lørdag sto det en kjele og kokte på ovnen. Matriarken er nede i bua en snartur, mens da ynglingen og minstemann er inne. Gjennom vinduet kjenner a ei litt svidd lukt og kommer på at det står jo ris på ovnen. Hu inn i en viss fart, og ganske riktig, kjelen har kokt tørr og risen har begynt å svi fast i bunnen. Hvordan ynglingen skal overleve på egen hånd i tilfelle brann tør ikke matriarken tenke på. For han sitter og kjenner svilukta og leer ikke på øyekokka en gang. "Starcraft" har en utrolig sterk påvirkningskraft ser det ut for.
Risen blir gafla over i en bolle (den som ikke er svartsvidd altså) og ny ris satt på. Denne gang holder matriarken seg ved grytene, for hu tar ikke flere sjanser med sånne mannfolk i huset.
Kjelen som kokte tørr får etter en del mekanisk bearbeidelse av karbonlaget i bunnen stå med litt vann + oppvaskmaskinpulver. Funker gull på sånne fastsvidde ting. Behandlinga måtte gjentaes tre eller fire ganger, men kjelen ble brukanes igjen.
Lørdagsgrøten ble berga, og kjøleskapet fikk et utgangspunkt for å la matriarkens hjernevinnger arbeide. Noe som resulterte i risotto til middag uti uka. Basert på halvsvidd ris, et glass COOP tacosaus (medium), noen skvetter vann, resten av en fennikkel, et par,tre, fire skiver fra en sellerikvast, sånn ca 3 hg kjøttdeig, tre hele tomater, litt allroundkrydder rørt sammen med nennsomhet. Middagsrestenes levetid etter middag er målestokken for hvor vellykket maten ble. Denne overlevde ikke lengre enn til kokken 8 på kvelden, noe som ikke bare tyder på at ynglingen var sulten, men at middagen var over middels. På tross av et større innslag av svidd og misfarget ris kamuflert i tacosaus.
Husets matriark har før beklaget seg over at bakte poteter tar så lang tid. Men nå har a funnet en løsning som både er enkel, men også elegant (mener a sjøl iallfall). Og ynglingen var faktisk enig, bortsett fra at det bare er tre dager i uka han er hjemme før matriarken. Så nå ligger det ferdig aluminumspakkede poteter av passe størrelse i kjøleskapet, og de mente ynglingen at han skulle klare å flytte over i stekeovnen når han kom hjem fra skolen. Så da er det bare for matriarken å fikse en salat når hun kommer hjem fra arbeidet. Dagens utgave ble kinakål, ei revet gulrot, litt fenikkel, litt selleri, noen blomkålkvaster og spekemat. Var spekematsnabber i kjøledisken på OBS og etter å ha valgt og vraket i bunnen av nevnte kjøledisk, kom matriarken hjem med et par pakker som så ut og smakte som fenalår. Tollekniven ble skjerpet (ikke på helen som i Ivar Medås si vise om et hestekjøp) men på en dertil egnet sak som durer på kjøkkenbenken etter å ha blitt tilkoblet 220 volt elektrisk strøm fra stikkontakten over oppvaskbenken. Skjerpinga var en nødvendighet, for spekematen var relativt tørr og lite samarbeidsvillig med redskap som ikke var kvass. Og undre over alle undre, ynglingen syns det var godt med råkostsalat med spekemat. Og han sa noe annet også, som førte til tårer i matriarkens øyne og vansker med å svelge. Han sa at han og eldstemann var glade for den oppdragelsen de hadde fått. Selv om de hadde hatt en spesiell oppvekst, og opphavet hadde hatt sine utfordinger seg i mellom, så hadde vi klart å gi dem en god oppdragelse.
Kom så uventa at tårene bare kom trillende og den bakte poteten ble sittende i halsen. Det gjør godt å gi komplimenter, men å få dem, dèt er et helt annet kapittel.
Kamelryttersken på Karavanseraiet har rydda i toppboksen til ørkendyret sitt og har delt innholdet med leserne i innlegget T for Tango eller speilreflekser trenger også lommer.
Risotto er ikke helt uvanlig, men vanligvis som en spinoff etter gårdagen, hvor det ble for mye kjøttsaus til spagettien. Og i tilfelle den selvsamme kjøttsausen overlever fram til middag dagen etter blir den en viktig ingrediens i risottoen. Sammen med ris (bombe).
Men i går ble det en annen vri. Mer som i fra bunnen av. Lørdag sto det en kjele og kokte på ovnen. Matriarken er nede i bua en snartur, mens da ynglingen og minstemann er inne. Gjennom vinduet kjenner a ei litt svidd lukt og kommer på at det står jo ris på ovnen. Hu inn i en viss fart, og ganske riktig, kjelen har kokt tørr og risen har begynt å svi fast i bunnen. Hvordan ynglingen skal overleve på egen hånd i tilfelle brann tør ikke matriarken tenke på. For han sitter og kjenner svilukta og leer ikke på øyekokka en gang. "Starcraft" har en utrolig sterk påvirkningskraft ser det ut for.
Risen blir gafla over i en bolle (den som ikke er svartsvidd altså) og ny ris satt på. Denne gang holder matriarken seg ved grytene, for hu tar ikke flere sjanser med sånne mannfolk i huset.
Kjelen som kokte tørr får etter en del mekanisk bearbeidelse av karbonlaget i bunnen stå med litt vann + oppvaskmaskinpulver. Funker gull på sånne fastsvidde ting. Behandlinga måtte gjentaes tre eller fire ganger, men kjelen ble brukanes igjen.
Lørdagsgrøten ble berga, og kjøleskapet fikk et utgangspunkt for å la matriarkens hjernevinnger arbeide. Noe som resulterte i risotto til middag uti uka. Basert på halvsvidd ris, et glass COOP tacosaus (medium), noen skvetter vann, resten av en fennikkel, et par,tre, fire skiver fra en sellerikvast, sånn ca 3 hg kjøttdeig, tre hele tomater, litt allroundkrydder rørt sammen med nennsomhet. Middagsrestenes levetid etter middag er målestokken for hvor vellykket maten ble. Denne overlevde ikke lengre enn til kokken 8 på kvelden, noe som ikke bare tyder på at ynglingen var sulten, men at middagen var over middels. På tross av et større innslag av svidd og misfarget ris kamuflert i tacosaus.
Husets matriark har før beklaget seg over at bakte poteter tar så lang tid. Men nå har a funnet en løsning som både er enkel, men også elegant (mener a sjøl iallfall). Og ynglingen var faktisk enig, bortsett fra at det bare er tre dager i uka han er hjemme før matriarken. Så nå ligger det ferdig aluminumspakkede poteter av passe størrelse i kjøleskapet, og de mente ynglingen at han skulle klare å flytte over i stekeovnen når han kom hjem fra skolen. Så da er det bare for matriarken å fikse en salat når hun kommer hjem fra arbeidet. Dagens utgave ble kinakål, ei revet gulrot, litt fenikkel, litt selleri, noen blomkålkvaster og spekemat. Var spekematsnabber i kjøledisken på OBS og etter å ha valgt og vraket i bunnen av nevnte kjøledisk, kom matriarken hjem med et par pakker som så ut og smakte som fenalår. Tollekniven ble skjerpet (ikke på helen som i Ivar Medås si vise om et hestekjøp) men på en dertil egnet sak som durer på kjøkkenbenken etter å ha blitt tilkoblet 220 volt elektrisk strøm fra stikkontakten over oppvaskbenken. Skjerpinga var en nødvendighet, for spekematen var relativt tørr og lite samarbeidsvillig med redskap som ikke var kvass. Og undre over alle undre, ynglingen syns det var godt med råkostsalat med spekemat. Og han sa noe annet også, som førte til tårer i matriarkens øyne og vansker med å svelge. Han sa at han og eldstemann var glade for den oppdragelsen de hadde fått. Selv om de hadde hatt en spesiell oppvekst, og opphavet hadde hatt sine utfordinger seg i mellom, så hadde vi klart å gi dem en god oppdragelse.
Kom så uventa at tårene bare kom trillende og den bakte poteten ble sittende i halsen. Det gjør godt å gi komplimenter, men å få dem, dèt er et helt annet kapittel.
Kamelryttersken på Karavanseraiet har rydda i toppboksen til ørkendyret sitt og har delt innholdet med leserne i innlegget T for Tango eller speilreflekser trenger også lommer.
tirsdag 24. august 2010
Kamelryttersken synser om fagutvikling
Kamelryttersken er fagorganisert og opptatt av faget og utvikle seg selv som fagutøver. Fagforeninga spurte på nettsida si om innspill til et møte med Arbeidsdepartementet om Ergoterapeuter og deres tilnærming til arbeidshelse. For enda en gang (sic) må Ergoterapeutforbundet ut og promotere Ergoterapeuter i forhold til dette feltet.
Kamelryttersken har gjort seg noen tanker om hva som gjør at hennes fag ikke vises, så hu svarte fagforeninga og la like godt synsinga si ut på Karavanseraiet til almen beskuelse
Kamelryttersken har gjort seg noen tanker om hva som gjør at hennes fag ikke vises, så hu svarte fagforeninga og la like godt synsinga si ut på Karavanseraiet til almen beskuelse
mandag 23. august 2010
Kamelrytterskens tilnærming til livet, er litt avventende, med litt avmålt spenning for tida. Derfor har a tatt for seg det å bære bører, både egne og andres. Og kanskje ikke minst det å kunne la andre bære ei bør for seg når det trengs
Les hele innlegget på Karavanseraiet
Les hele innlegget på Karavanseraiet
søndag 22. august 2010
Har vi fått et fattigere samfunn?
Spør Kamelryttersken etter at Reidun Einvik fikk overmalt veggmaleriet hu hadde på verandaen sin i dagens innlegg på Karavanseraiet? Hu er litt betenkt over maskinsamfunnet og hva det innebærer for samfunnsutviklingen
torsdag 19. august 2010
Hverken spagetti eller bakte poteter
på Karavanseraiet denne gangen.
Derimot lurer Kamelryttersken på hvorfor scooterførere er så lettkledde?
Og så lurer hu på om hu kanskje er Tante Sofie?
Derimot lurer Kamelryttersken på hvorfor scooterførere er så lettkledde?
Og så lurer hu på om hu kanskje er Tante Sofie?
onsdag 18. august 2010
Gjesteskribent
Kamelryttersken inviterte tidligere i sommer flere skriveføre bloggere til å delta med et gjesteinnlegg på Karavanseraiet. En av de hu inviterte var Vilt og Vakkert. En invitasjon Kamelryttersken ikke angrer på skal vi tro dagens innlegg
tirsdag 17. august 2010
Bakte poteter
Det som virkelig opptar Kamelryttersken i kveld, er hvordan restauranter kan bake poteter på 20 minutter (sånn ca). For når hu pakker poteter i aluminiumsfolie og legger dem i sin eminente (not) stekeovn, tar det da vitterlig tre kvarter til 50 minutter før de er ferdig bakt. Så nå spekulerer hu på hvilke triks proffene har?
Forhåpentligvis er det noen av Karavanseraiets lesere som kan opplyse henne om dette?
Forhåpentligvis er det noen av Karavanseraiets lesere som kan opplyse henne om dette?
søndag 15. august 2010
Dikt i hverdagen
Vanligvis er a ikke særlig lyrisk av seg, Kamelryttersken, men det har vel mer med manglende kjennskap til diktning, og ikke det at poesi ikke tiltaler fruen. Nå fant a at Vox Populi leser dikt på fredager,og har spunnet litt videre på det i søndagens bidrag til Karavanseraiet
fredag 13. august 2010
Ordlekbidrag
Til en avveksling har Kamelryttersken lest seg gjennom hele lista (så langt) på Petunias ordlek ABC i ord og bilder før det ble et bidrag på R for Romeo
Har med å finne roen og inspirasjonen til å skrive forteller hu. Det har vært ei hektisk uke og hu kjenner at jobben begynner å bli mer alvor og mindre sysselsetting. Og at det trengs tid for å lande etter en dag og ei uke hvor a har vært mer på tilbudssida og engasjert seg mer i brukerne enn hu gjorde i den første tida på Skoggruppa.
Har med å finne roen og inspirasjonen til å skrive forteller hu. Det har vært ei hektisk uke og hu kjenner at jobben begynner å bli mer alvor og mindre sysselsetting. Og at det trengs tid for å lande etter en dag og ei uke hvor a har vært mer på tilbudssida og engasjert seg mer i brukerne enn hu gjorde i den første tida på Skoggruppa.
onsdag 11. august 2010
Hverdagsliv etter feriemodusen
"Det ble et veldig så behagelig møte, når bare permisjonssøknad og andre detaljer som arbeidsgiveren trenger å vite kom på plass. Møtets andre tema var straks litt verre, og Kamelryttersken hadde store utfordringer med å holde tann for tunge om enkelte av arbeidsgiverens enheter og deres tolkning av begrepet "Fortrinnsrett på grunn av overtallighet" ved ansettelse av nye medarbeidere."
Det er selve basisen i hverdagen Karavanseraiet tar opp i dagens post. Jobb, blogging og motorsykkelkjøring
Det er selve basisen i hverdagen Karavanseraiet tar opp i dagens post. Jobb, blogging og motorsykkelkjøring
mandag 9. august 2010
Alfabetet, Q for Quebec
Kamelryttersken har vært i feriemodus, men det ble da et innlegg i Petunias ordlek denne gangen òg på Karavanseraiet.no
søndag 1. august 2010
NAV, hva er no det?
Karavanseraiet.no er en blogg som tar for seg "motorsykkelkjøring og mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers", som det står på vaskeseddelen.
Idag er det visst det som skjer i livet ellers som står på dagsordenen. Prosjektet NAV-boka får sitt pass påskrevet, og det stilles spørsmål ved elendigheta i NAV.
"Egentlig utrolig at noen starter på et slikt prosjekt. Men er det ikke det vi mennesker er, utrolige? I ordets positive betydning
" spør Kamelryttersken
Idag er det visst det som skjer i livet ellers som står på dagsordenen. Prosjektet NAV-boka får sitt pass påskrevet, og det stilles spørsmål ved elendigheta i NAV.
"Egentlig utrolig at noen starter på et slikt prosjekt. Men er det ikke det vi mennesker er, utrolige? I ordets positive betydning
" spør Kamelryttersken
MC-ravner spiser også pizza
Kamelryttersken har vært på tur med MC-ravnan i Trondheim. I tillegg til en kjempefin tur gjennom steinrøysa vi kaller Mor Norge, fikk a en uforglemmelig (not) opplevelse av lokal kultur på et av landets større industristeder. Og en utmerket pizza på ei lokal pizzasjappe.
tirsdag 27. juli 2010
Hvem flytter?
Det er de beste som reiser sies det om fraflytting fra landsbygda. Er det det og er det alltid slik at individuell frihet er den beste medisinen for en god samfunnsutvikling?
Karavanseraiet.no tar i dag opp litt av denne problemstillingen. Og stiller spørsmål ved om mennesket må styres for at samfunnet skal bestå?
Karavanseraiet.no tar i dag opp litt av denne problemstillingen. Og stiller spørsmål ved om mennesket må styres for at samfunnet skal bestå?
søndag 25. juli 2010
Endelig!
har Kamelryttersken fått rota seg på tur. Og har tenkt litt om cruisebåter og MC-tur i dagens innlegg på Karavanseraiet.no
torsdag 22. juli 2010
Nøkternt
Kamelryttersken er litt nøktern i dagens bidrag på Karavanseraiet.no til Petunias ordlek ABC i ord og bilder, og innrømmer at a både er sjåvinistisk og mangler kunnskap om floraen.
tirsdag 20. juli 2010
Ismer
Idag har Kamelryttersken på Karavanseraiet rota seg bort i forståelse av ismer, og setter sprøsmålstegn ved om religiøs forståelse og rasisme/fascisme er bare to sider av samme sak?
søndag 18. juli 2010
Kardemommeloven
er fin
- Man skal ikke skade andre,
- man skal være grei og snill,
- og forøvrig kan man gjøre som man vil
- Torbjørn Egner hadde noen gode tanker den dagen han skrev den :)
- Kamelryttersken har tenkt på både Kardemommelov og Anti-jantelov i dag og har også reflektert litt over egen evne til å forholde seg til både skrevne og uskrevne lover på Karavanseraiet
lørdag 17. juli 2010
Styrke og svakhet
Marias metode tar opp det med å være sterk og svak, og hvordan det påvirker oss og omgivelsene. Ja, mange av oss ser ikke vår egen styrke, vi bare "Står han a" fordi vi klarer ikke å se andre muligheter for å løse utfordringene vi står overfor.
Kamelryttersken har reflektert litt over dette i forhold til egne erfaringer med personlig styrke og svakhet. De refleksjonene finner du på Karavanseraiet.no
Kamelryttersken har reflektert litt over dette i forhold til egne erfaringer med personlig styrke og svakhet. De refleksjonene finner du på Karavanseraiet.no
torsdag 15. juli 2010
Ut på tur aldri sur
I dag har Kamelryttersken vært på tur, ikke på MC, som a vanligvis er, men med jobben. Se mer på Karavanseraiet.no
mandag 12. juli 2010
Norske verdier, finns de?
Kamelryttersken har rota seg bort i etikk og tradisjoner kontra politiske diskusjoner i dagens innlegg på karavanseraiet.no
torsdag 8. juli 2010
M for Motorsykkel
Kamelryttersken kjører mye og gjerne motorsykkel. Det har vel de fleste fått med seg, slik som hun farter rundt med skriblerier om kjøring i hytt og pine. Ukas innlegg i Petunias bokstavlek ble nettopp Motorsykkel. Og det er skrevet av Admin på MC-sidens forum, AJ. Stikk gjerne innom Karavanseraiet.no og les om Motorsykkelen om den er unyttig og i veien eller...?
onsdag 7. juli 2010
Sidevogn
er temaet for dagens post på Karavanseraiet.
Og at også unger med spesielle behov kan være med på motorsykkel
Og at også unger med spesielle behov kan være med på motorsykkel
søndag 4. juli 2010
Kamelryttersken
har også i dag sine meningers mot. Les om matlaging, lano-unger og apartheid-diskusjonen om gettoen på Oslo øst.
lørdag 3. juli 2010
Bilkjøring
Kamelryttersken har skrevet om bilkjøring, bukken og havresekken og ei nyvinning innen demokratiet. Les og bli litt visere ;)
Og ikke minst følg Kamelryttersken på Karavanseraiet.no
Og ikke minst følg Kamelryttersken på Karavanseraiet.no
fredag 2. juli 2010
Oppdatering
Hyggelig at folk leser bloggene mine :D Tusen takk :)
MEN, hverken Kamelhiet, Ladybikers Inn eller Kjøkkenet blir heretter oppdatert utenom med linker til nye innlegg på Karavanseraiet.
Dagens innlegg dreier seg om kjøreteknikk både macroøkonomisk nivå og mer lettfattelige ting som krig og fred.
MEN, hverken Kamelhiet, Ladybikers Inn eller Kjøkkenet blir heretter oppdatert utenom med linker til nye innlegg på Karavanseraiet.
Dagens innlegg dreier seg om kjøreteknikk både macroøkonomisk nivå og mer lettfattelige ting som krig og fred.
torsdag 1. juli 2010
onsdag 30. juni 2010
Karavanseraiet
Karavanseraiet har i dag et innlegg om krigen i Afghanistan og om det å vende det andre kinnet til
tirsdag 29. juni 2010
lørdag 26. juni 2010
Ny blogg
Driver og legger om bloggingen til karavanseraiet.no
Ladybikers Inn og de andre bloggene mine vil ikke bli oppdatert etter omleggingen.
På karavanseraiet.no blir du å finne de samme temaene som her på Kjøkkenet, men mer i samspill med de andre bloggene mine, Kamelhiet og Kjøkkenet
Håper at du blir med over på Karavanseraiet
Ha en fortsatt fin sommer
:) Kamelryttersken
Ladybikers Inn og de andre bloggene mine vil ikke bli oppdatert etter omleggingen.
På karavanseraiet.no blir du å finne de samme temaene som her på Kjøkkenet, men mer i samspill med de andre bloggene mine, Kamelhiet og Kjøkkenet
Håper at du blir med over på Karavanseraiet
Ha en fortsatt fin sommer
:) Kamelryttersken
lørdag 12. juni 2010
Vart
en heil vind i dag.
Og da er det godt å kry seg i hus med en kopp te og en PC :) På Ladybikers Inn kan du i dag lese om bloggregler og ytringsfrihet, og Anja ble så inspirert av det innlegget at hun likegodt hadde sine meningers mot på sin egen blogg. Ikke det hun ikke har sine meningers mot til daglig, men i dag kom de virkelig til uttrykk. Og det var litt trivelig :D
Har ragga rundt på ørkendyret i dag, og fant meg selv rett utafor innvandrerbutikken på Heimdal. De har tyrkisk Pidebrød, så jeg fikk med meg en leiv i toppboksen på veien hjem.
Pidebrød er en litt tykk rund brødleiv. Deler den gjerne i fire og fyller alskens snadder i. Idag ble det restene av en grillet kylling, løk og ost. Satte herligheta i stekeovnen og glemte hele herligheta. Brødet ble ganske så mørkbrent utapå, men inni ser det ok ut, så det blir middag i dag òg. Ynglingen har inntatt horisontal stilling, så han får ordne seg selv når han inntar vertikalen igjen.
Pidebrød kan gjerne brukes som hamburgerbrød Smaker mye bedre og er billigere. 13 kr for en leiv, og det blir gjerne 6 hamburgerbrød av en leiv.
Og da er det godt å kry seg i hus med en kopp te og en PC :) På Ladybikers Inn kan du i dag lese om bloggregler og ytringsfrihet, og Anja ble så inspirert av det innlegget at hun likegodt hadde sine meningers mot på sin egen blogg. Ikke det hun ikke har sine meningers mot til daglig, men i dag kom de virkelig til uttrykk. Og det var litt trivelig :D
Har ragga rundt på ørkendyret i dag, og fant meg selv rett utafor innvandrerbutikken på Heimdal. De har tyrkisk Pidebrød, så jeg fikk med meg en leiv i toppboksen på veien hjem.
Pidebrød er en litt tykk rund brødleiv. Deler den gjerne i fire og fyller alskens snadder i. Idag ble det restene av en grillet kylling, løk og ost. Satte herligheta i stekeovnen og glemte hele herligheta. Brødet ble ganske så mørkbrent utapå, men inni ser det ok ut, så det blir middag i dag òg. Ynglingen har inntatt horisontal stilling, så han får ordne seg selv når han inntar vertikalen igjen.
Pidebrød kan gjerne brukes som hamburgerbrød Smaker mye bedre og er billigere. 13 kr for en leiv, og det blir gjerne 6 hamburgerbrød av en leiv.
torsdag 10. juni 2010
Lukta av laurbærbla'
i heimen er ikke til å ta feil av. For yours truly utsetter gjerne middagen for å få kald, avkokt sei. Begynner å bli lenge siden sist, ja. Fikk med en agurk til salat fra Prix'n. Mangler bare lever, men det er likevel et perfekt måltid på gang i heimen.
Tilfeldigvis var jeg i Ravnkloa samtidig som en av byfiskerne lå der med dagens fangst. Og i dag hadde jeg til en avveksling den fornødne kronasje slik at det ble fersk fisk til middag på fruen.
Tilfeldigvis var jeg i Ravnkloa samtidig som en av byfiskerne lå der med dagens fangst. Og i dag hadde jeg til en avveksling den fornødne kronasje slik at det ble fersk fisk til middag på fruen.
fredag 28. mai 2010
Pizza
er enkelt, og ungene elsker det. Minstemann var ute med ungdomsgruppa i går på Peppes. I dag fikk de pizza på SFO. Og for å toppe det hadde jeg no kjøpingspizza planlagt for middag i dag. Og for enkelhets skyld, siden Ynglingen signaliserte sult og lyst til å dele kveldsmaten med oss, ble det kjøpingspizza til kvelds også.
På Skoggruppa har vi varm lunsj på fredagene. Og i dag hadde vi planlagt å grille fiskeburgere + salat.
Men det regnet, så fiskeburgerne havna i stekeovnen istedet for på grillen.
Istedet for hamburgerbrød, var vi på den nye innvandrerbutikken på Heimdal og fikk i Piderbrød. Delte de i fire og la fiskeburgerne inni. Toppa opp med rikelig med salat.
Piderbrød er mye bedre enn hamburgerbrød, drøyere og billigere. Og med fiskeburgere og salat ble det utrolig godt.
Mat er viktig, men like viktig er ungene mine. I dag fant jeg en artikkel om et ikke akkurat kjært tema, men veldig så påtrengende for oss med funksjonshemmede barn. Artikkelen finner du her, og mine tanker her
Bloggurat teller opp hvor mange som linker til blogger rundt om kring.
På Skoggruppa har vi varm lunsj på fredagene. Og i dag hadde vi planlagt å grille fiskeburgere + salat.
Men det regnet, så fiskeburgerne havna i stekeovnen istedet for på grillen.
Istedet for hamburgerbrød, var vi på den nye innvandrerbutikken på Heimdal og fikk i Piderbrød. Delte de i fire og la fiskeburgerne inni. Toppa opp med rikelig med salat.
Piderbrød er mye bedre enn hamburgerbrød, drøyere og billigere. Og med fiskeburgere og salat ble det utrolig godt.
Mat er viktig, men like viktig er ungene mine. I dag fant jeg en artikkel om et ikke akkurat kjært tema, men veldig så påtrengende for oss med funksjonshemmede barn. Artikkelen finner du her, og mine tanker her
Bloggurat teller opp hvor mange som linker til blogger rundt om kring.
tirsdag 18. mai 2010
Brødbaking
er ikke alltid like enkelt, Iallfall har yours truly innsett at ynglingen har bedre dreis på brødbakinga enn sjøla.
Men det å gå mase på en ungdom gjør man bare så mange ganger, før man tar tak og ordner opp sjøl. Har da anna å ta seg til enn å gå og mase på gutfark som det ikke går å mase på. Manãna, er omkvedet når karfolkene ikke vil, sånn er det bare.
Lurer på om termostaten på komfyren ikke helt henger med. Før i verden stekte brødene på i underkant av en time. Nå, etter å ha stilt med fra 200 til sånn ca 175, bruker han 35 minutter, og da er de på kanten til å være veldig så godt stekt. Han (termostaten altså) får være som han er, begynner å skjønne at han ikke er helt seg selv, så de helt store katastrofene har jeg klart å unngå. Hittil i allfall...
Men det å gå mase på en ungdom gjør man bare så mange ganger, før man tar tak og ordner opp sjøl. Har da anna å ta seg til enn å gå og mase på gutfark som det ikke går å mase på. Manãna, er omkvedet når karfolkene ikke vil, sånn er det bare.
Lurer på om termostaten på komfyren ikke helt henger med. Før i verden stekte brødene på i underkant av en time. Nå, etter å ha stilt med fra 200 til sånn ca 175, bruker han 35 minutter, og da er de på kanten til å være veldig så godt stekt. Han (termostaten altså) får være som han er, begynner å skjønne at han ikke er helt seg selv, så de helt store katastrofene har jeg klart å unngå. Hittil i allfall...
lørdag 8. mai 2010
Middag på Operataket
i dag.
Var i Tigerstaden og hadde god tid fram til NAF MCs førerutviklingskurs. Sto parkert utafor Tollboden og hadde tenkt å kjøre et eller annet sted og spise i friluft i vårværet. Men så så jeg Operaen rett over veien og tenkte det var jo ikke nødvendig å kjøre noe sted for å spise, kunne jo ta med maten og gå på Operataket.
Først hadde jeg vært innom på en butikk ved Oslo S og funnet en pose tomatsuppe og noen Cherrytomater.Og der går jeg meg like godt på ei venninne. Er liksom ikke den plassen jeg først tenker på å treffe kjennsfolk fra Stiftsstaden, men det gjorde vi altså, begge to.
Hadde varmvann på termosen og en pakke pølser i toppboksen. Fyllte på med suppeposen og stakk pølsene nedi suppa. Ble akkurat passe på turen opp på Operataket.
Og sammen med Cherrytomatene ble det et greit måltid i solveggen av snorloftet.
Og ikke minst var det litt skøy å sms-e rundt omkring og fortelle at jeg nøt sola på Operataket en fredags ettermiddag mens folk flest holdt på å avslutte arbeidsuka ;)
Er ofte litt småsurt å kjøre sykkel, og en termos med varmt vann og noen pølser gjør turen triveligere. Varmvannet kan bli både suppe og te og det varmer opp og holder pølsene varme i termosen. Eller jeg kan gjøre som jeg gjorde på turen nedover. Hadde kokt kjøttsuppe slik at ynglingen hadde noe han kunne varme opp og fylle hodet med mens jeg var borte. Noe av suppa fyllte jeg på termosen, og forsterka den med et par pølser når jeg stoppa for bensin på Berkåk. Ti minutter senere var de akkurat passe varme og det ble en trivelig stopp rett sør for Berkåk med varm suppe og litt å tygge på.
Og det som ikke blir spist på turen, er akkurat passe som kveldsmat når jeg kommer fram.
Var i Tigerstaden og hadde god tid fram til NAF MCs førerutviklingskurs. Sto parkert utafor Tollboden og hadde tenkt å kjøre et eller annet sted og spise i friluft i vårværet. Men så så jeg Operaen rett over veien og tenkte det var jo ikke nødvendig å kjøre noe sted for å spise, kunne jo ta med maten og gå på Operataket.
Først hadde jeg vært innom på en butikk ved Oslo S og funnet en pose tomatsuppe og noen Cherrytomater.Og der går jeg meg like godt på ei venninne. Er liksom ikke den plassen jeg først tenker på å treffe kjennsfolk fra Stiftsstaden, men det gjorde vi altså, begge to.
Hadde varmvann på termosen og en pakke pølser i toppboksen. Fyllte på med suppeposen og stakk pølsene nedi suppa. Ble akkurat passe på turen opp på Operataket.
Og sammen med Cherrytomatene ble det et greit måltid i solveggen av snorloftet.
Og ikke minst var det litt skøy å sms-e rundt omkring og fortelle at jeg nøt sola på Operataket en fredags ettermiddag mens folk flest holdt på å avslutte arbeidsuka ;)
Er ofte litt småsurt å kjøre sykkel, og en termos med varmt vann og noen pølser gjør turen triveligere. Varmvannet kan bli både suppe og te og det varmer opp og holder pølsene varme i termosen. Eller jeg kan gjøre som jeg gjorde på turen nedover. Hadde kokt kjøttsuppe slik at ynglingen hadde noe han kunne varme opp og fylle hodet med mens jeg var borte. Noe av suppa fyllte jeg på termosen, og forsterka den med et par pølser når jeg stoppa for bensin på Berkåk. Ti minutter senere var de akkurat passe varme og det ble en trivelig stopp rett sør for Berkåk med varm suppe og litt å tygge på.
Og det som ikke blir spist på turen, er akkurat passe som kveldsmat når jeg kommer fram.
tirsdag 27. april 2010
Det var da veldig
så du tar i Daniel. Er nesten så jeg begynner å lure på min mor, rødstrømpens, dømmekraft. Hun var en av dem som lot husmorrollen på båten og viet seg til arbeidslivet fra yours truly var stor nok til å gå i barnehage. Det var på midten av 1960-tallet. At hun arbeidet i et typisk kvinneyrke, lærerinne i barneskolen, blir del av en annen, men beslektet debatt.
Men jeg er ikke så sikker på at hun ville ha arbeidet heltid i dag. Og jeg er heller ikke så sikker på at husmora ikke bidrar til samfunnets samlede produksjon. Kanskje hvis man ser på husmorrollen som kun hjemmeværende og kun den som holder hjemmet i drift.
Tror mye av den retro-tenkingen du kritiserer kommer som en protest mot et hardere samfunn, som bare fokuserer på harde verdier og "Alle i arbeid". Altså at man vil ha en annen samfunnsutvikling, med plass til myke verdier og tid til å lage tomatsuppe fra bunnen av.
Men jeg er ikke så sikker på at hun ville ha arbeidet heltid i dag. Og jeg er heller ikke så sikker på at husmora ikke bidrar til samfunnets samlede produksjon. Kanskje hvis man ser på husmorrollen som kun hjemmeværende og kun den som holder hjemmet i drift.
Tror mye av den retro-tenkingen du kritiserer kommer som en protest mot et hardere samfunn, som bare fokuserer på harde verdier og "Alle i arbeid". Altså at man vil ha en annen samfunnsutvikling, med plass til myke verdier og tid til å lage tomatsuppe fra bunnen av.
fredag 23. april 2010
Betasuppe
til lunsj på Skoggruppa i dag. Hadde med meg "Martin", men han satt for det meste ute i sola ved bålet og kosa seg mens de andre pakka ved rundt ham. Ikke regn med at jeg husker hvem jeg gir hvilket fiktivt navn. Sånn at Martin kan gjerne bli kalt "Kjell" neste gang. Men det er ingen som heter Martin eller Kjell på Skoggruppa, så annonymiteteten burde være ivaretatt.
I går gikk vi tur med noen av brukerne bort på Rema'n og handla det som skulle i dagens Betasuppe. Og i dag tok jeg med Martin og fikk i rundstykker og fersk ingefær.. Når vi kom tilbake satte han seg ved bålet og kosa seg mens jeg herja vilt på kjøkkenet.
I tillegg til fem poser Toro Betasuppe besto dagens suppe av:
1 kg gulerøtter
2 purrer
2 halvbokser mais
2 pk Gilde grillpølser
2 paprikaer
1 squash
5 fedd hvitløk
6 - 8 skiver fersk ingefær
1 STOR neve grasløk (1 potte fra Rema)
Gulerøttene, purren og squashen delte jeg i fire på langs, og skar opp i passe skiver etterpå. Gulerøttene kokte jeg ved siden av.
Serverte med rundstykker.
I går gikk vi tur med noen av brukerne bort på Rema'n og handla det som skulle i dagens Betasuppe. Og i dag tok jeg med Martin og fikk i rundstykker og fersk ingefær.. Når vi kom tilbake satte han seg ved bålet og kosa seg mens jeg herja vilt på kjøkkenet.
I tillegg til fem poser Toro Betasuppe besto dagens suppe av:
1 kg gulerøtter
2 purrer
2 halvbokser mais
2 pk Gilde grillpølser
2 paprikaer
1 squash
5 fedd hvitløk
6 - 8 skiver fersk ingefær
1 STOR neve grasløk (1 potte fra Rema)
Gulerøttene, purren og squashen delte jeg i fire på langs, og skar opp i passe skiver etterpå. Gulerøttene kokte jeg ved siden av.
Serverte med rundstykker.
mandag 19. april 2010
Biffstrimler
Minstemann lurte på hva det ble til middag i går. Han spør alltid om det, og når han får svaret, er det "... liker jeg ikke" og så spiser han en hel tallerken etterpå, når han får det servert.
I går ble da svaret biffstrimler. Hadde en stor flatbiff i frysen. Den ble skjært pent opp i strimler. Støpejernsforma ble satt plata som sto på 6. Når den var god og varm og med litt smør oppi, havna kjøttet oppi sammen med resten av timianglasset. Sto kanskje fem minutter på plata (som var slått ned på 4) før jeg satte den i stekovnen med lokket på. Satte stekovnen på litt over 100 og lot det stå en times tid. Kokte opp ris (1 vannglass ris, 2 glass vann + litt) og satte den kokende kjelen i stekovnen sammen med kjøttet. Slo av stekeovnen, og lot det hele koke på ettervarmen.
Skar opp
en hel purre
en paprika
to sjampinjonger
en liten squash
en neve gressløk
en kvast mynte
+ en dash olje
oppi en kjele med vann så det nesten dekka grønnsakene. Lot det koke opp og rørte på tre skjeer potetmel før jeg satte den kokende kjelen inn til det andre i stekeovnen. (Rørte på = øste opp et glass sjy fra grønnsakene og rørte ut potetmelet i glasset før jeg slo alt tilbake i kjelen. Potetmelet blir bedre fordelt, og stuingen blir jevnere på den måten)
Kjøttet var mørt og fint, risen passe kokt og grønnsakstuingen akkurat passe når jeg serverte.
At Minstemann ikke spiste så mye, kom vel mest av at han hadde trumpa i seg 4 brødskiver til lunsj. Vi fikk besøk akkurat da, og som det sosiale vesenet han er, spiste han mange brødskiver for å få sitte sammen med oss.
I går ble da svaret biffstrimler. Hadde en stor flatbiff i frysen. Den ble skjært pent opp i strimler. Støpejernsforma ble satt plata som sto på 6. Når den var god og varm og med litt smør oppi, havna kjøttet oppi sammen med resten av timianglasset. Sto kanskje fem minutter på plata (som var slått ned på 4) før jeg satte den i stekovnen med lokket på. Satte stekovnen på litt over 100 og lot det stå en times tid. Kokte opp ris (1 vannglass ris, 2 glass vann + litt) og satte den kokende kjelen i stekovnen sammen med kjøttet. Slo av stekeovnen, og lot det hele koke på ettervarmen.
Skar opp
en hel purre
en paprika
to sjampinjonger
en liten squash
en neve gressløk
en kvast mynte
+ en dash olje
oppi en kjele med vann så det nesten dekka grønnsakene. Lot det koke opp og rørte på tre skjeer potetmel før jeg satte den kokende kjelen inn til det andre i stekeovnen. (Rørte på = øste opp et glass sjy fra grønnsakene og rørte ut potetmelet i glasset før jeg slo alt tilbake i kjelen. Potetmelet blir bedre fordelt, og stuingen blir jevnere på den måten)
Kjøttet var mørt og fint, risen passe kokt og grønnsakstuingen akkurat passe når jeg serverte.
At Minstemann ikke spiste så mye, kom vel mest av at han hadde trumpa i seg 4 brødskiver til lunsj. Vi fikk besøk akkurat da, og som det sosiale vesenet han er, spiste han mange brødskiver for å få sitte sammen med oss.
søndag 18. april 2010
Skogssuppe
Fredag er det felles lunsj på Skoggruppa. Torsdag går hele gjengen på tur til Rema og kjøper inn til fredagslunsjen
Sist torsdag ble det
6 poser tomatsuppe m/makaroni
4 glass asparges
3 små bokser mais
1 stor purre
1 stor paprika
3 pakker Gilde kjøttboller
18 egg
1/3 l fløte
Hver morgen fordeler vi arbeidsoppgaver på brukere og ansatte. "Gunnar" og jeg fikk oppdraget med å ordne felleslunsjen. Første vi måtte gjøre var å få i ferske rundstykker. Vel tilbake fra den utflukten, var det å lete opp stor nok kjele og begynne å kokkelere.
Gunnar begynte med å åpne suppeposene og hadde dem oppi kjelen. Den første åpna han over benken og sølte litt. Men da var han borte og henta kluten og tørka opp før han tok neste pose, som han åpna over kjelen. Vi bruker å rose brukerne i hytt og gevær, og denne gangen hadde Gunnar virkelig fortjent all rosen han fikk. Hadde vi alle vært like flinke i alle sammenhenger til å gi positive tilbakemeldinger, hadde verden vært et mye bedre sted. 10 positive til 1 negativ er et greit forhold, og vi har iallfall det forholdet mellom komplimenter og kritikk til brukerne på Skoggruppa.
Ble ei ordentlig skogssuppe, med masse rart oppi. Eneste jeg savna var ei stor gryte til å henge over bålet. Vi har en bålplass på tunet, og der koker vi kaffe nesten hver dag, og der kunne vi ha kokt suppe til fredagslunsjen når det passer med været.
Sist torsdag ble det
6 poser tomatsuppe m/makaroni
4 glass asparges
3 små bokser mais
1 stor purre
1 stor paprika
3 pakker Gilde kjøttboller
18 egg
1/3 l fløte
Hver morgen fordeler vi arbeidsoppgaver på brukere og ansatte. "Gunnar" og jeg fikk oppdraget med å ordne felleslunsjen. Første vi måtte gjøre var å få i ferske rundstykker. Vel tilbake fra den utflukten, var det å lete opp stor nok kjele og begynne å kokkelere.
Gunnar begynte med å åpne suppeposene og hadde dem oppi kjelen. Den første åpna han over benken og sølte litt. Men da var han borte og henta kluten og tørka opp før han tok neste pose, som han åpna over kjelen. Vi bruker å rose brukerne i hytt og gevær, og denne gangen hadde Gunnar virkelig fortjent all rosen han fikk. Hadde vi alle vært like flinke i alle sammenhenger til å gi positive tilbakemeldinger, hadde verden vært et mye bedre sted. 10 positive til 1 negativ er et greit forhold, og vi har iallfall det forholdet mellom komplimenter og kritikk til brukerne på Skoggruppa.
Ble ei ordentlig skogssuppe, med masse rart oppi. Eneste jeg savna var ei stor gryte til å henge over bålet. Vi har en bålplass på tunet, og der koker vi kaffe nesten hver dag, og der kunne vi ha kokt suppe til fredagslunsjen når det passer med været.
lørdag 17. april 2010
Fredag
var det lite fantasi i kokkedelen av Kamelrytterskens hode. Dermed ble det ovnsbakt laks.
I frysen er det vanligvis laksekoteletter, frosne grønnsaker og COOPs broccoligrateng.
Legger den frosne broccolien og grønnsakene nederst i ei ildfast form og laksen oppå.
Men støpejernsforma mi er litt i minste laget, så da må det bli glassforma. Ulempen er atglasset isolerer bedre og da tar det lengre tid i stekeovnen. Laks egner seg som sushi, men mange vil jo gjerne ha gjennomstekt fisk, så da blir det gjerne 40 - 45 minutter i oven på 200 grader før det hele er tint og gjennomstekt.
Hender at jeg suplerer grønnsakene med fersk purre eller løk. Og litt krydder som timian, basilikum eller estragon.
Men i går ble det bare frosne grønnsaker og ris til.
I frysen er det vanligvis laksekoteletter, frosne grønnsaker og COOPs broccoligrateng.
Legger den frosne broccolien og grønnsakene nederst i ei ildfast form og laksen oppå.
Men støpejernsforma mi er litt i minste laget, så da må det bli glassforma. Ulempen er atglasset isolerer bedre og da tar det lengre tid i stekeovnen. Laks egner seg som sushi, men mange vil jo gjerne ha gjennomstekt fisk, så da blir det gjerne 40 - 45 minutter i oven på 200 grader før det hele er tint og gjennomstekt.
Hender at jeg suplerer grønnsakene med fersk purre eller løk. Og litt krydder som timian, basilikum eller estragon.
Men i går ble det bare frosne grønnsaker og ris til.
tirsdag 13. april 2010
Kjapplagd
middag i dag.
Rimelig sliten etter en arbeidsdag i friluft og sykkel til/fra jobb. Derfor ble det kjøttdeig og eggerøre. Ynglingen hadde levna en klatt kjøttdeig, den + en halv løk og tre egg ble middagen i dag.
Stekte kjøttdeigen og løken, og rørte eggene oppi. Kjapt og enkelt. Ei brødskive, tomat, paprika og en persillekvast hadde gjort seg attåt, men det ble droppa, mest siden kjøleskapet var rimelig tomt for slike ting.
Rimelig sliten etter en arbeidsdag i friluft og sykkel til/fra jobb. Derfor ble det kjøttdeig og eggerøre. Ynglingen hadde levna en klatt kjøttdeig, den + en halv løk og tre egg ble middagen i dag.
Stekte kjøttdeigen og løken, og rørte eggene oppi. Kjapt og enkelt. Ei brødskive, tomat, paprika og en persillekvast hadde gjort seg attåt, men det ble droppa, mest siden kjøleskapet var rimelig tomt for slike ting.
torsdag 8. april 2010
Niste
Mamma sa alltid at når vi dro på tur at vi tar med niste i tilfelle vi blir sultne, og det som blir til overs, spiser vi når vi kommer hjem.
Har begynt å høre mer (og mindre ;) ) på henne etterhvert som jeg har blitt eldre.
Og når vi kommer hjem dit, blir vi alltid møtt med "Er dere sultne stakkars? Hva vil dere ha?" og så en lengre utredning om alt hun ikke har, fordi hun bor alene og alltid spiser ute. I går kveld var ikke noe unntak, men med resten av termospølsene og en pakke pitabrød slapp jeg til på kjøkkenet og kjøleskapet og ordna varm kveldsmat. Noe hun ikke hadde noe i mot. Hun har aldri trivdes på kjøkkenet og overlater gladelig til andre å lage mat. Selv om det blir mye og god mat når hun bryr seg om det.
Fant egg i kjøleskapet og noe krydder som var utgått på dato for en stund siden. Termospølsene ble skåret i tynne skiver og stekt litt før eggene ble slått over og rørt til eggerøre.
Pitabrødet fukta jeg raskt under springen og satte dem i micro'n i 45 sekunder. Eggerøra med pølser fylte jeg i pitabrødene og serverte sammen med resten av kakaoen fra turtermosen. Sulten og småkald går det litt fort i svingene, derfor den enkle serveringen.
"Det var godt, men litt rar mat" kom det fra lenestolen. Er hun som har lært meg sånn kjapp rør-sammen mat, men pitabrød var det kanskje ikke så mye av på Husmorskolen på Voss sist på førtitallet?
Har begynt å høre mer (og mindre ;) ) på henne etterhvert som jeg har blitt eldre.
Og når vi kommer hjem dit, blir vi alltid møtt med "Er dere sultne stakkars? Hva vil dere ha?" og så en lengre utredning om alt hun ikke har, fordi hun bor alene og alltid spiser ute. I går kveld var ikke noe unntak, men med resten av termospølsene og en pakke pitabrød slapp jeg til på kjøkkenet og kjøleskapet og ordna varm kveldsmat. Noe hun ikke hadde noe i mot. Hun har aldri trivdes på kjøkkenet og overlater gladelig til andre å lage mat. Selv om det blir mye og god mat når hun bryr seg om det.
Fant egg i kjøleskapet og noe krydder som var utgått på dato for en stund siden. Termospølsene ble skåret i tynne skiver og stekt litt før eggene ble slått over og rørt til eggerøre.
Pitabrødet fukta jeg raskt under springen og satte dem i micro'n i 45 sekunder. Eggerøra med pølser fylte jeg i pitabrødene og serverte sammen med resten av kakaoen fra turtermosen. Sulten og småkald går det litt fort i svingene, derfor den enkle serveringen.
"Det var godt, men litt rar mat" kom det fra lenestolen. Er hun som har lært meg sånn kjapp rør-sammen mat, men pitabrød var det kanskje ikke så mye av på Husmorskolen på Voss sist på førtitallet?
onsdag 7. april 2010
Turmat
Ut på tur, aldri sur heter det visst. Men tur på tom mage kan bli litt småsurt. Iallfall min kan bli litt småkranglete.
Når man er ute med sykkelen er det jo ofte at sykkelen blir tørst og må ha litt drikke. Er jo begrenset hvor mye bensin tanken tar. Og da blir det lett til at det blir en burger eller ei pølse når doningen likevel skal ha sitt. Og i den tida jeg hadde Panther'n ble det mange sånne stopp.
Med ørkendyret har det blitt anderledes. Han har en tank på 33 liter mot Panthern's 18, så det blir litt lengre mellom tankingene. Og dermed mellom mulighetene for magefylling.
Løsningen ble å koke pølser på termos og en termos med kakao. Da kan jeg finne en fin plass å parkere og samtidig ha varm mat :)
Når man er ute med sykkelen er det jo ofte at sykkelen blir tørst og må ha litt drikke. Er jo begrenset hvor mye bensin tanken tar. Og da blir det lett til at det blir en burger eller ei pølse når doningen likevel skal ha sitt. Og i den tida jeg hadde Panther'n ble det mange sånne stopp.
Med ørkendyret har det blitt anderledes. Han har en tank på 33 liter mot Panthern's 18, så det blir litt lengre mellom tankingene. Og dermed mellom mulighetene for magefylling.
Løsningen ble å koke pølser på termos og en termos med kakao. Da kan jeg finne en fin plass å parkere og samtidig ha varm mat :)
tirsdag 6. april 2010
Lettvint
I dag ble det den lettvinte varianten. Laga alt for mye gryte på lørdag, så den ble varma opp sammen med masse av sjyen fra steika i går.
Ynglingen var godt fornøyd, både angående mengde og kvalitet.
Gryta var no sånn risottolignende, med flatbiff, kjøttdeig, et glass tacosaus (medium), en liten boks mais og en ditto med sjampinjong, noen risrester og no pasta jeg kokt for å spe litt ut. ja, og to - tre fedd hvitløk. Jeg syns det er godt, men må ikke oppi. Hender at de blir glemt også. Selv om det står ei skål med hvitløk på kjøkkenbenken hele tida.
Meierismør til steking, og det ble en skvett olivenolje oppi gryta.
Fant et par flatbiffer til halv gul pris på Prix'n før påske, en gikk i frysen til senere bruk og en ble skjært opp i småbiter og stekt i ei veldig varm panne. Skjønner det sånn at panna skal være veldig god og varm når man steker kjøttdeig og biffstrimler, har visst noe med sukkeret i kjøttet å gjøre. Godt blir det iallfall. Kjøttdeigen fikk samme varmebehandlinga før alt havna i ei gryte med resten av ingrediensene. Kokte opp og lar det gjerne småkoke litt.
Hender ofte at jeg skjærer opp en hel løk og gjerne en halv purre og har oppi, men det ble det ikke denne gangen.
Blir borte et par dager og Ynglingen var litt bekymra for om det var nok mat til ham. "Er det noe mat i fryseren?" var svaret når jeg sa at jeg skulle bort. Blir til at jeg ordner noen porsjoner med restegryte og så har han brød og pålegg i kjøleskapet. Egg er det òg, så hvis han sulter i hjel er det hans utfordring. Han ble 18 i fjor høst, så teknisk sett er jeg ikke ansvarlig for hans ve og vel lenger. Men rart med det, unger har man så lenge man lever, enten de liker det eller ikke.
Ble en god del steik igjen. Tenkte å skjære den opp og koke ei gryte på krafta jeg kokte lårbeinet i går.
Kjøleskapet er ikke alt for fullt. Men det blir et par løk, noen gulerøtter, mener det er en halv purre igjen enda. Et eple lurer jeg vel også oppi. Har et glass pastasaus, så slipper jeg å tenke krydder. Et par fedd hvitløk og så er det visst en halv pose pasta. Burde holde til en ung mann i to dager. Banan hadde gjort seg, men den havnet i et eller annet gap tidligere i dag. Ja, men det er en liten boks annanas i skapet, det burde bli god knall.
Ynglingen var godt fornøyd, både angående mengde og kvalitet.
Gryta var no sånn risottolignende, med flatbiff, kjøttdeig, et glass tacosaus (medium), en liten boks mais og en ditto med sjampinjong, noen risrester og no pasta jeg kokt for å spe litt ut. ja, og to - tre fedd hvitløk. Jeg syns det er godt, men må ikke oppi. Hender at de blir glemt også. Selv om det står ei skål med hvitløk på kjøkkenbenken hele tida.
Meierismør til steking, og det ble en skvett olivenolje oppi gryta.
Fant et par flatbiffer til halv gul pris på Prix'n før påske, en gikk i frysen til senere bruk og en ble skjært opp i småbiter og stekt i ei veldig varm panne. Skjønner det sånn at panna skal være veldig god og varm når man steker kjøttdeig og biffstrimler, har visst noe med sukkeret i kjøttet å gjøre. Godt blir det iallfall. Kjøttdeigen fikk samme varmebehandlinga før alt havna i ei gryte med resten av ingrediensene. Kokte opp og lar det gjerne småkoke litt.
Hender ofte at jeg skjærer opp en hel løk og gjerne en halv purre og har oppi, men det ble det ikke denne gangen.
Blir borte et par dager og Ynglingen var litt bekymra for om det var nok mat til ham. "Er det noe mat i fryseren?" var svaret når jeg sa at jeg skulle bort. Blir til at jeg ordner noen porsjoner med restegryte og så har han brød og pålegg i kjøleskapet. Egg er det òg, så hvis han sulter i hjel er det hans utfordring. Han ble 18 i fjor høst, så teknisk sett er jeg ikke ansvarlig for hans ve og vel lenger. Men rart med det, unger har man så lenge man lever, enten de liker det eller ikke.
Ble en god del steik igjen. Tenkte å skjære den opp og koke ei gryte på krafta jeg kokte lårbeinet i går.
Kjøleskapet er ikke alt for fullt. Men det blir et par løk, noen gulerøtter, mener det er en halv purre igjen enda. Et eple lurer jeg vel også oppi. Har et glass pastasaus, så slipper jeg å tenke krydder. Et par fedd hvitløk og så er det visst en halv pose pasta. Burde holde til en ung mann i to dager. Banan hadde gjort seg, men den havnet i et eller annet gap tidligere i dag. Ja, men det er en liten boks annanas i skapet, det burde bli god knall.
Vaffeldag
Tirsdag har jeg vaffeldag. Har åpent hus for hyggelige mennesker som kommer innom til vafler + kakao/te/kaffe. Er ikke så flink til å gå ut og treffe andre, så da tenkte jeg at tirsdagene kan jeg steke vafler, så kan de som vil hjelpe til med å spise dem opp. Om ikke andre har, så har Ynglingen god plass til vafler iallfall. Må jo ta vare på ungene så lenge man har dem. Er ikke lenge før det kommer ei snerten snelle og snapper ham fra meg, så jeg får utnytte den tida som er igjen.
mandag 5. april 2010
It's all in the stuffing
Dette blir godt. Årets påskelam er i ovnen og en foreløpig sjekk tyder på at det blir god middag i dag òg.
Ubeskjeden som jeg noen ganger er, sier jeg at det ofte blir laget god mat på kjøkkenet i Karavanseraiet.
I dag er det som sagt lam på menyen. Lammelår til 58,- pr kg går an, selv om bonden sitter igjen med kanskje 30 - 32 kr av dem. I den tida vi selv drev med sau slaktet vi noen hjemme for salg direkte og da tok vi 50 kr/kg, og det begynner å bli 12 - 15 år siden. Da var kilosprisen rundt 35 kr/kg for de beste kvalitetene, og uten å ha sjekka vil jeg tro at landbrukspolitikken ikke har ført til høyere utbetalingspriser
Beina ut låret og fant ut at jeg hadde ikke tråd som jeg ville bruke til å surre ei steik, så det ble ei ildfast glassform istedet.
Smelta meierismør (finner ikke margarin på dette kjøkkenet) i forma før låret ble lagt oppi. Passa akkurat til forma, men det ble da plass til fyll. To bananer, et eple, fire - fem hvitløksfedd, tre snackspaprikaer, timian, allroundkrydder fra Santa Maria og no gammelt paprikapulver som sto på hylla.Slo over 3 - 4 spiseskjeer Olivenolje (Ekstra virgin). På med lokket og inn i ovnen på 110 - 120 grader sånn i elvetida. Regner med at det er passe stekt/bakt til sånn ca fire. Slo ned varmen til i underkant av 100 grader i halv ett tida. Holder i lange baner.
Serveres med ris og passende drikke. Øl eller rødvin. Eller vann. Eplejuice halvblanda med Farris er også et godt alternativ.
Oppskrifta
Et helt lammelår, 2 - 3 kg (m/ben)
to bananer
et eple
fem fedd hvitløk
1 - 2 paprika (litt farge på maten er bare godt)
Krydder etter egen smak og utvalg
Bruker man et blandingskrydder er det ofte mye salt i disse, så da dropper jeg ekstra salting.
Meierismør og olivenolje
Steketid
4 - 5 timer ved ca 100 - 110 grader
Kan også sette det inn i varmere ovn (200 grader) en halv times tid og slå av stekeovnen når det surrer godt i sjyen. Da kan det stå i stekeoven og godgjøre seg mens man er ute, på jobb, i skogen eller bare er en snartur hos nabo'n. Slå på stekeovnen til 100 grader tre kvarter en time før servering. Blir akkurat passe varmt og gjennomstekt.
Bon Appetit
Ubeskjeden som jeg noen ganger er, sier jeg at det ofte blir laget god mat på kjøkkenet i Karavanseraiet.
I dag er det som sagt lam på menyen. Lammelår til 58,- pr kg går an, selv om bonden sitter igjen med kanskje 30 - 32 kr av dem. I den tida vi selv drev med sau slaktet vi noen hjemme for salg direkte og da tok vi 50 kr/kg, og det begynner å bli 12 - 15 år siden. Da var kilosprisen rundt 35 kr/kg for de beste kvalitetene, og uten å ha sjekka vil jeg tro at landbrukspolitikken ikke har ført til høyere utbetalingspriser
Beina ut låret og fant ut at jeg hadde ikke tråd som jeg ville bruke til å surre ei steik, så det ble ei ildfast glassform istedet.
Smelta meierismør (finner ikke margarin på dette kjøkkenet) i forma før låret ble lagt oppi. Passa akkurat til forma, men det ble da plass til fyll. To bananer, et eple, fire - fem hvitløksfedd, tre snackspaprikaer, timian, allroundkrydder fra Santa Maria og no gammelt paprikapulver som sto på hylla.Slo over 3 - 4 spiseskjeer Olivenolje (Ekstra virgin). På med lokket og inn i ovnen på 110 - 120 grader sånn i elvetida. Regner med at det er passe stekt/bakt til sånn ca fire. Slo ned varmen til i underkant av 100 grader i halv ett tida. Holder i lange baner.
Serveres med ris og passende drikke. Øl eller rødvin. Eller vann. Eplejuice halvblanda med Farris er også et godt alternativ.
Oppskrifta
Et helt lammelår, 2 - 3 kg (m/ben)
to bananer
et eple
fem fedd hvitløk
1 - 2 paprika (litt farge på maten er bare godt)
Krydder etter egen smak og utvalg
Bruker man et blandingskrydder er det ofte mye salt i disse, så da dropper jeg ekstra salting.
Meierismør og olivenolje
Steketid
4 - 5 timer ved ca 100 - 110 grader
Kan også sette det inn i varmere ovn (200 grader) en halv times tid og slå av stekeovnen når det surrer godt i sjyen. Da kan det stå i stekeoven og godgjøre seg mens man er ute, på jobb, i skogen eller bare er en snartur hos nabo'n. Slå på stekeovnen til 100 grader tre kvarter en time før servering. Blir akkurat passe varmt og gjennomstekt.
Bon Appetit
Abonner på:
Innlegg (Atom)