Nytt kjøkken og kyllinggryte àla spiker

Matriarken har fått seg nytt, moderne og ikke minst fancy kjøkken fra HTH. Mangler noen småting, som platene på veggen bak kjøkkenbenken og døra til oppvaskmaskinen. Og så lurer fruen på om hun skal få i et ekstra skap for å få stekeovnen opp i arbeidshøyde. Siden demokjøkkenet hun fikk for halv pris har sånn nymotens platetopp og separat stekeovn.
Hun var heller spent når hun fyrte opp platetoppen. Må det nye kasseroller i hus, eller hyrer de gamle? Sånne induksjonsgreier kan være tricky har hun hørt. Men det ble kyllingryte àla spiker uten dikkedarer av noe slag ved første forsøk. Så nå er fryser'n full av porsjonspakker, passe store for en rask lunsj/middag/kveldsmat via en eller annen microbølgeovn som måtte være tilgjengelig. Greit, når man har en slik microsak på eller ved arbeidsplass/studiested. Da kan man stikke en porsjonspakket kyllinggryte i sekken når man er på vei ut døra på morra'n. Mye billigere enn Fjordland og sikkert minst like sunt og næringsrikt.
Gårdagens utgave besto av:

• En hel grillet kylling, behørig revet i passe biter
• To bokser hakkede tomater
• En boks bønner i tomatsaus
• Tre gulrøtter
• En løk
• En halv purre
• Tre tomater
• 1/2 kg mandelpoteter
• Tre dl ris
• Tre spiseskjeer Maizenamel
• Salt, pepper, oregano i passe mengder

Et annet pre, er at kjøleskapet nå åpner riktig vei. I det gamle kjøkkenet åpna døra bort fra kjøkkenet, slik at fruen måtte rundt kjøleskapsdøra for hente melk og alskens anna skapet måtte inneholde og som det var behov for i hverdagen. En ulempe som forsvant iogmed at kjøkkenet har flyttet tvers over leiligheten og nå okkuperer halve det som en gang i verden var soverom. At det samtidig ble to meter kjøkkenbenk mer, ser ikke blondinen som noen ulempe. Heller ikke det faktum at Kenwooden har fått eget skap med fancy heve/senkehylle. Nå forsvinner amerikaneren inn under kjøkkenbenken når den ikke er i bruk. Noe blondinen har ønsket seg leenge. Den amerikanske kjøkkenmaskinen har fram til nå levd en nomadetilværelse mellom toppen av kjøleskapet og oppvaskbenken, alt etter hvilken rolle den skulle fylle. Kjøkkenmaskin eller støvsamler. Også ekstra frysekapasitet har vært på ønskelista. Nå ble det. Inni de to ekstra kjøkkenbenkmetrene er det ikke bare amerikansk kjøkkenmaskin, men også  fryseskap og oppvaskmaskin. Ikke rart fruen er fornøyd med investeringen.

Les mer om fruens nye kjøkken og nyoppussede leilighet på Karavanseraiet.no

Restegryte à la spiker

Matriarken har vært på bytur, i et noe vekslende romjulsvær.
Vel hjemme var det det stadig tilbakevendende spørsmålet om det er noe å spise, og i dag gjerne noe varmt. Julaftens lammesteik ble nesten borte ved første bordsetting, men fruen berget da noen slintrer som kunne bli unnskyldning for restegryte. Sammen med en boks bønner i tomatsaus, en boks mais og en boks hakkede tomater. Restegryter blir mye laget etter spikersuppemetoden, man tager hva man haver. Og fruen havede da også en purre, en stor løk, en halv kålrot og to gulerøtter som ble behørig dividert til passende størrelse. Ca 1/2 liter vann, to toppede spiseskjeer Maizenamel, en pose Toro peppersaus, mer oregano, malt pepper og salt, før det hele ble kokt godt opp og satt i stekeovnen. Jerngryta var noe kald så stekeovnen ble satt på en 60 - 70 grader for å holde lunken mens gryta gjorde seg ferdig i ro mak.

Lammesteik

Blir gjerme noen funderinger over komfyren. også på kjøkkenet til et karavanserai. Noen av dem kan du lese om her

Matriarken tar ikke mål av seg til å tilby mer enn alminnelig god mat, basert på tilgjengelige råvarer. Denne gangen hadde hun  funnet seg et stort lammelår i en av COOPs frysedisker som hun skar ut beinet av. Egentlig ikke så vanskelig, krever en skarp kniv og evne til å la den følge beinet. Noe de fleste som spiser med kniv og gaffel har. Evne til å la en kniv følge et bein.

Etterpå skar hun opp to mellomstore løk og fire fedd hvitløk i passe små biter. Løken la hun oppi det utbeinede kjøttet, krydra med oregano, estragon, salt og pepper. Kjøttet skal være nærmest grønt av krydder. Oregano mister ikke aromaen når den varmes opp på samme måte som mange andre grønne krydder, som man gjerne har på til slutt. Etter det var det å surre steika. Hyssing var behørig hentet fra Kamelhiet, og Matriarken fant på nytt ut at akkurat der og da ville hun hatt fire hender. Steika kom da sammen omsider etter noen ukvemsord. Lønner seg å slå ei løkke på hyssingen først: Da får man samla det meste med en gang. Hege anbefaler et nett til slike utfordringer, er skrevet Note to self om akkurat det i hjernecellas arkivskap.

Beina ble lagt i ei jerngryte som var akkurat passe stor til oppgaven, steika ble lagt oppå beina, og all overflødig løk og krydder havna oppi. Matriarken bruker å ha en skvett olje stående i jerngryta. Fettet bevarer gryta mot rust og man får ei god hinne som gjør at maten ikke fester seg og svir seg så lett. Slo litt mer olivenolje oppi og et halvt glass vann, slik at det var litt fuktighet i gryta. Brettet aluminumsfolie over gryta og la lokket over for å holde folien på plass. Inn i steikeovnen som står på 60 - 70 grader i elvetida kvelden før steika skal nytes. Når fruen står opp om morgenen lukter hele huset av krydder. Behagelig.
Ut på dagen tas steika opp og danderes som man vil, for eksempel som over i ei serveringsgryte. Sjyen ble denne gangen jevna med Toros peppersaus. Slik sjy er jo utmerket grunnlag for saus, ferdig krydret som den er.

Serveres med poteter og rå grønsakssalat.

Bon appetit! :-)

Spikersuppe

Denne posten er tidligere publisert på Karavanseraiet.no

Det er ikke helt ukjent i blondinens omgivelser at det skrives lister over hva som skal gjøres, såkalte To-do-lister. En øvelse som ikke helt faller sammen med fruens løsningsorientere innfallsmetode for hverdagens alskens utfordringer. Noe gjestene fikk sanne nå sist fredag. Det eneste som var under kontroll var maten. En hel kjele med "Ragnhilds spesial" inneholdene

• 1 pose fårikålkjøtt av lam
• 1/2 selleri
• 4 - 5 gulrøtter
• 1 stor løk
• 1 ikke fullt så stor purre
• 1 passe stor brokkoli
• 1 glass ris
• 1 liten kålrot
• 2 buljongterninger
• kraft kokt på de renskjærte bennene
• salt
• passe mye oregano

Når fruen kom hjem fra arbeid litt over fire var suppa fremdeles i sine enkelte bestandeler. Kjøttet hadde hun husket å ta opp før hun gikk på arbeid, så det var tint. Første som måtte gjøres var å slå på PC'n og få Spotify opp og gå. Neste var å få den amerikanske hverdagsfilosofen Dolly Parton på høytalerne. "9 to 5" ble passe akompagnement til de huslige syslene ved kjøkkenbenken. Noen dansetrinn er det alltid tid til  selv om man er opptatt med å renskjære kjøtt.
Kjøttet fikk et opphold i stekepanna. Støpejerns sådan. Blondinen skjønner lite og ingenting av sånne nymotens aluminiumsbelagte teflonpanner, selv om hun faktisk klarte å steke både speilegg og kjøttdeig i en slik tidligere på dagen. En Miljøterapeut må også takle slike utfordringer må vite.
Mens bena kokte til kraft i en liten kasserolle og kjøttet surra i svartpanna, kom husets største kjele fram og ble fylt med passe mye vann. Må jo være plass til grønnsakene også, såpass har a da lært i sin tid som suppekoker.
Ble litt att og fram med alskens huslige sysler, Matriarkens heim er preget av hjemlig hygge og at det bor folk der. Hybelkaninene trives rimelig godt der de sitter og knurrer bak stolben, under sofaer og ellers hvor de finner det opportunt å oppholde seg. De fikk være i fred. hadde tross alt vært en større kaninjakt sist helg, slik at det var få som var i stand til å hoppe opp og bite noen i nærmeste kne. Der går genseren mener fruen. Litt kustus må man tross alt ha på husdyra.
Suppa kokte opp, tilsatt kjøttet og  krafta fra bena, og ble rundt halv seks satt i stekeovnen. Snekkermesterinnen som kom rundt halv åtte ble over seg av glede når hun ble betrodd å smake til suppa med hva huset hadde å tilby av salt og pepper. Husets frue hadde også fått i en potte rosmarin og klasetomater som ble betrodd i den tidligere Haushaltwirtschaftleiterins varetekt. Hun kunne betro Matriarken at hun hadde tatt i bruk blondinens metode for å koke risgrøt. Kok opp dobbelt så mye vann som ris, sett den kokende risen i stekeovnen (uten varme), glem hele greia til ti minutter før den skal serveres. Kok opp med melk til det blir passe grøt. Greit i en hektisk hverdag.
Gjestene innfant seg før spisebordet var rydda for siste måneds korrespondanse, studier og tidsskrifter slik at Logistikkingeniøren fikk æren av å bytte telysa i glassene rundt forbi. I det hele tatt er det trivelig med slike gjester som gjerne tilbyr seg å bidra med praktiske oppgaver før de setter seg ned og lar seg beverte. Bevertningen var ellers ganske så enkel, masse god suppe, eplejuice og Farris. Etterfulgt av frukt, nøttemiks og chips. Som vanlig dukka det opp både rødvin og øl. Akkurat passe av alt.
Flere bidrag til ordleken ABC scandninavia finner du her

Linsesuppe

På bloggen til Koffeine fant Matriarken inspirasjon til morgendagens middag. Sjekk gjerne selv her

På Karavanseraiet finner du Kamelryttersken i original. Stikk innom, siste er om spam

Kraft

Prixen har i hele vinter hatt Fårikålkjøtt av lam til den nette pris av kr 39.50/kg. Utrolig prising egentlig, for husker ikke Matriarken helt feil fikk hun i sin tid som sauebonde mellom trettifem og førti kroner kiloen for lammeslaktene. Og det begynner da vitterlig å bli 10 - 12 år siden? Slakteriet tar betalt for sin jobb, og nedskjæring av en skrott koster det òg. Selv om dette fårikålkjøttet tydelig er kutta direkte opp. Hele skrotten på bandsaga og svisj svisj i passe for store biter til fårikål. Men det er godt egna til kjøttsuppe også. Særlig når Matriarken tar seg tid til å reinskjære kjøttet og koke kraft på beina. Som i kveld.
Nå står det enstor tallerken renskjært kjøtt i kjøleskapet og i stekeovnen står en stor kjele med bein og vann. Kjelen kokte godt før den ble satt i stekeovnen, så i morgen er det suppekraft så det holder.
Ferskkjøttsuppe kalte Besta det. Men Matriarkens utgave er litt forskjellig. Potet, kålrot og gulrot er det oppi. Men ikke byggryn. Derimot løk, purre, hvitløk og selleri. Og salt. Og pepper.
Blir nok suppe, selv om spikern ikke er med denne gangen.

Kamelryttersken på Karavanseraiet har sansen for Lærer Bjørndalens metode, men i det siste har det gått mer i voksenopplæring. For man kødder ikke med damer nordfra. Om fruen mener det fordi hun selv er nordfra er uvisst, men det kan jo være en arbeidshypotese. Til tanken er bekreftet lizzom . . .

Ka e det tel middag?

Kom det fra rullestolen.
"Blir noe på den kyllingen"
"Ja, vi må spise den før den blir dårlig" svarer poden.
Blir litt rørt av slikt, tenker liksom ikke at en fjortenåring tenker slik. Men så var det da at en større bror har et veldig greit forhold til holdbarhetsdatoer, så noe må da kommet fram av oppdragelsen Matriarken fortvilt har villet få inn i hodene deres.

Kyllingsalaten fra torsdag havna i en kasserolle, sammen med en boks mais og en boks asiatiske grønnsaker. Kyllingskroget ble plyndra for rygg og brystmuskelen på ene sida. Det ble nok til en stor kasserolle. Chilisausen i salaten var sterk nok, så vi slapp unna mer krydring. Enkelt, lettvint og smakfullt.

Matriarkens Kyllinggryte er etterspurt, stadig besøk fra alskens søkemotorer. Koselig :)

På Karavanseraiet har Kamelryttersken irritabilifisert seg, stikk innom og sjekk ut om det er noe å irritere seg over?