Kjøttdeig, hvitløk og mais versus filosofering om autoritet

"Det var forresten godt :)" sa Ynglingen like før han gikk inn til seg selv. Som vanlig hadde han satt tallerken uten å skylle den, på kanten av oppvaskbenken. Takk for maten, husket han når han reiste seg fra bordet, så helt uten manerer er han jo ikke. Et halvt minutt etterpå kommer det fra Minstemann: "Mett". Han var ikke så sulten i dag sa han, selv om også han likte maten som sto på bordet. Men han liker å spise sammen med mange, og de ble litt lite folk og snakk rundt bordet når Ynglingen hadde spist seg ferdig. Han var forresten likedan. Når Eldstemann hadde spist ferdig, da var også han ferdig å spise. Han skulle ut og leke med storebror. Sånn var det bare med den saken, og forsøk på få mer mat i ham etter at broren hadde godt fra bordet var nytteløse. Og det er det litt artig å tenke på i dag, 12 - 15 år senere. Og de minnene ligger litt lenger fram på harddisken i dag enn de bruker å gjøre. For på Karavanseraiet.no har Kamelryttersken tatt leserne med på tur i det fjellet og den naturen hu i sin tid hadde sau gående på beite. Og høstdager på sauleiting kunne være en opplevelse i seg selv, dager hu kan leve på lenge. Og gleden ved å få heim sauene velberga kjenner a på fremdeles. Og nå går hu og gleder seg til at det skal bli lammekjøtt å få på Prix'n igjen. Fårikål kommer til å stå på menyen om ikke så alt for veldig lenge.

Mens a står og filosoferer slik over grytene med kjøttsaus og spagetti tenker a også på Lins kronikk i Adressa. Lin er filosof og har tilgang til andre ord enn Matriarken, som er veldig så pragmatisk av seg. Ikke bare i gjerning men også i ord. Det Ynglingen skrøt av var kjøttsaus laget av COOPs pastasaus, en boks hele tomater, en boks skivede champinjonger, en boks mais, et par hvitløkfedd, en pakke (400g) Gilde kvernet kjøttdeig og et par gode skiver bacon. Og til en avveksling fikk hu tollekniven skarp i dag, så baconbitene ble små og nette. Nesten til å spise opp ;)

Lin er vegetarianer, så egentlig burde filosoferinga over hennes filosoferinger skje over Matriarkens grønnsaksuppe, men det får heller bli senere. For Matriarken har tenkt å begynne med tirsdagsvafler igjen, og de er som kjent godkjent for vegetarianere om ikke for veganere. Er faktisk flere som har spurt om når hu skulle begynne med det etter sommeren. Senest nå i går var det Snekkermesterinnen som lurte på om ikke det var på tide med vafler på tirsdagene. Men det får bli fra oktober. Matriarkens faderlige opphav blir 90 nå neste helg og da var det et spørsmål om å ta ei uke ferie. Nå har jubilanten andre planer som ikke innebærer stort oppbud av folk i heimen. Men likevel er Matriarken litt på alerten med hva som skjer angående jubileet. Og da ville a ikke ha et avbrudd i tirsdagstradisjonen, så da blir det vafler fra første uka i oktober.

En annen og minst like vektig grunn til å vente med tirsdagsvaflene er Matriarkens studier. Kan være greit å få konsentrert seg om oppstarten av studier og praksis og få de i ei grei gjenge før slike sosiale eksesser som vafler på en helt alminnelig tirsdag.