Hva er det til middag i dag? En tankeøvelse

Laber økonomi er ikke noe ukjent fenomen, og det å finne løsninger er heller ikke noen ny øvelse på Matriarkens kjøkken. Det hører mer til dagens orden for å si det sånn.

Livet leker har ny ukemeny hver uke. Kanskje ikke så dumt, men Matriarken har litt sånn blandede erfaringer med slik planlegging, og tar heller tankeøvelsen "Hva er det til middag i dag?" på vei hjem fra jobb.

Slike tankeøvelser sammen med laber økonomi fører gjerne til enkle løsninger, som speilegg. Men det er det en stund siden Matriarken har hatt. Var enkollega som laga seg egg og bacon på jobb i dag, men det er det nærmeste hun har vært speilegg på aldri så lang tid. Ynglingen bruker å lage seg eggerøre, men det blir no annet igjen.

Men i dag har faktisk Matriarken brutt sitt vante mønster og planlagt middagen i dag i går. For i går var det risotto. Med kjøttdeig (halv pris på Prix'n), en boks Xtra hele tomater, en boks Xtra mais, en boks Xtra sjampinjong, ett glass COOP tacosaus og 3 dl naturris. Men da var det ikke plass til mer. For egentlig var det planlagt både løk og purre oppi, men det eneste av friskt som det ble plass til var litt oregano fra vinduskarmen. Sånn potte som de fleste dagligvarebutikker har. Og som ikke overlever lenge i vinduskarmen, på tross av masse omtanke og stell. Eneste som overlever er gressløk, men den blir som oftest så nedklipt at den overlever ikke likevel. Derfor er det relativt sjelden at ei slik potte blir med hjem. Men akkurat nå står det ei i vinduskarmen som er noe desimert etter møtet med Matriarkens kjøkkensaks.

Derfor ble resten av gårdagens risotto varma opp i ei gryte med en stor løk, en litt liten purre, en rest av en selleri og en unskyldning av en fennikkelrest og fire tomater.

På Karavanseraiet huserer en gjesteskribent for tida, Arvid fra aspergman.com har tenkt litt rundt velferdssamfunnet vårt, om vi har råd til å forlenge livet til dødssyke mennesker, og kanskje ikke mindre viktig. Får kronisk syke mennesker adekvat medisinering, eller pøses det bare på med medisin uten tanke på bivirkninger eller om den ikke funker for akkurat dette menensket?