Kyllingsalat og jurist, en vellykket kombinasjon

Som kjent ble det en tur på byen for å lufte dansefoten nå på fredagen. Og da hadde a egentlig tenkt å få lurt med seg juristen. Men det var så mye om og men med ham, som det gjerne er med karfolka når det er no som feiler dem. Så det var det bare å gi opp.

Men for å muntre opp karen, inviterte hu ham likså godt på søndagsmiddag. Hørtes jo litt alvorlig ut når han ikke ville være med ut. Etter litt moing, ikke så mye egentlig, han liker å prate om seg selv og sine plager, kom det da fram at han hadde pådratt seg no senestrekk/-betennelselignende i venstrehanda. Juristen er keivhendtm oig sitter mye og stirrer på PC-skjermen i jobbsammenheng, så det var vel ikke helt usannsynlig at det var musesyke.

Til en avveksling var middagen planlagt i god tid, og Matriarken hadde full kontroll over både kyllingsalaten og de bakte potetene. Trodde a.
For de potetene hu hadde, skjønte ikke at de skulle være ferdig bakt på en time. Så de var litt harde, men gode for det.

En hel ferdig grilla kylling, handplukka i småbiter fikk ligge en ti minutters tid i thailandsk sursøt chilisaus som hu hadde fått i på den innvandrersjappa hu får Pidebrød fra.
I kjøleskapet fant a fennikkel, selleri, løk, purre, kinakål, tomat, snackagurker og rød paprika. Etter et målbevisst møte med Matriarkens kniv havna grønnsakerne oppi en bolle hvor kyllingkjøttet og sausen ble blanda i. Tomaten, agurken og paprikaen la hu øverst som et lokk over herlighetene under.

Sammen med en bakt potet ble det søndagsmiddag som både juristen og Ynglingen satte pris på.

Etter middag ble det litt prat om hånda til Juristen, og husets Ergoterapeut kunne bidra med nyttige tips om både avlastning av hånda, dynamisk kontra statisk arbeid, variasjon av arbeidsstilling og nytten av å riste løs i armene når man sitter lenge og konsentrert om arbeidet på PC-skjermen. Juristen var inne på at han spente kroppen når han satt og arbeidet, og det er ikke særlig heldig for hverken det ene eller det andre. Men han fikk kaffe, Sørlandsis  og kjeks innimellom alvoret, så han var vel belåten når han rusla seg på hjemveien.

Det med å sette folk i bås, å mene at alle husmødre har støv på hjernen for eksempel, har opptatt Kamelryttersken i helga. For hu er ikke så sikker på at det finnes en mal for husmødre, eller for unger med CP. Ikke at det er en prototype for trivsel i heimen heller. Sjøl om IKEA katalogen nok kan ymte frampå om det, eller var det Skeidars?