Naturris er ikke bare bare

Matriarken har lenge vært på utkikk etter naturris. Upolert ris kan man også kalle den. Og nå fant a upolert Basmatiris i den samme innvandrerbutikken hvor hu kjøper tyrkisk Pidebrød. Det har blitt sommerens slager det Pidebrødet. Ikke bare på Skoggruppa, hvor det har blitt et vanlig innslag på fredagens varmlunsj, men også i heimen, som burgerbrød og toast. Billig er det òg, når man kjøper det på nevnte innvandrerbutikk. Går man på utsalget hos bakeriet som baker Pidebrødet, må man ut med en 10-kroning mer for en leiv. Regner a veldig nøye på bensinforbruk, lønner det seg faktisk for Matriarken å svinge bortom Heimdal og handle brødet der, enn å handle det på bakeriutsalget på Rosten. Når a likevel er på Tiller og skal hjem, altså. Lønner seg ikke hverken det ene eller det andre hvis a ikke har ærend i den retninga. Noe hu egentlig har både titt og ofte, siden jobb og praksis er i den retninga.

Lørdag har vært grøtdag i heimen så lenge Matriarken kan huske, iallfall sida hu så dagens lys en gang på tidlig 60-tall. Har vært et opphold de siste åra mens Matriarken bodde mutters alene. Men etter at Ynglingen orda frampå om grøt en lørdag sist vinter har det bare blitt sånn at det er grøt på lørdag. Og det gjør a enkelt og greit. En del ris og i overkant av to deler ris kokes opp og settes i stekeovnen (kald ovn, ingen varme). Da er den ferdigkokt på 20 - 30 minutter, men vanligvis gjør a det på morran og tar den fram til middagstid. Er sånn hu har lært at ris skal kokes, og a skjønner ikke at noen står og rører i sju lange og like mange brede. Når a tar risen fram igjen, rører a på på helmelk og koker opp grøten. Rører på mer melk innimellom og lar det småkoke til passe konsistens, mens a springer fram og tilbake og gjør alt mulig anna. Minstemann vil ikke ha rosiner i lørdagsgrøten så det måtte a slutte med til stor fortrydelse, men slike diskusjoner gidder a ikke, så han for få det som han vil, sjøl om han spiser grøt med rosiner med akkurat like stor appetitt som grøt uten.

Men naturrisen var litt mer omstendelig viste det seg. Før har a hatt naturris fra Helios og den har oppført seg som polert ris. Men det gjorde ikke denne. Èn ting er at a syns kokeanvisninga på sekken (hu fikk like godt 5 kg sida a ikke er så ofte den veien som før, og sidevogna hadde god plass) er litt omstendelig. Først skylle i flere vann og så la ligge i kokevannet en halv times tid før den kokes. Så hu har gjort som a bruker, en del ris og to deler vann, kokes opp og settes i stekeovnen til den er ferdig kokt. Men den gang ei, for naturrisen skjønte ikke slike subtile teknikker. Den var halvkokt og mye av vannet hadde ikke trekt inn i risen. Ble til at hu slo på melk, kokte opp og satte kjelen i ovnen igjen. Og gjentok det enda en gang. Da ble det mer grøtkosistens og det ble grov risgrøt til slutt. Hu må nok begynne å se på muligheten for å skylle risen og legge den i bløt ei stund, eller koke den opp på kvelden og la den stå over natta.

For næringsverdien i naturrisen kontra vanlig polert ris gjør jo at litt mer arbeid betaler seg i forhold til det helsebringende aspektet ved mat. Og der har Matriarken faktisk skjerpa seg i sommer. Mer grønnsaker i kosten, og i det siste har det vært kyllingsalat med bakte poteter en gang i uka. Noe også Ynglingen har visst å sette pris på.

Det funderes mye over grytene i et kjøkken, om Lin har fundert på om a har arva eller om det er hennes egen mening på kjøkkenet er ikke godt å vite. Iallfall har Kamelryttersken fundert på det med å ha egne ord, og fant ut at vi har en del arva meninger om korrupsjon. Og om det i helsevesenet kan være greit at både brukere og helsepersonell har egne meninger har a også lurt på i Karavanseraiet.