Tirsdag var første tirsdagsvafler for høsten. Og Matriarken tenkte å prøve Veganmisjonens Froksostvafler. Hu syns det er artig å prøve no nytt, og vegansk mat er no helt annet enn det hu er vant til. Så hvorfor ikke?
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner heter det. Og det vet Matriarken litt om, og det ble ikke likere denne gangen heller. For oppskrifta er som følger:
2 dl røde linser (målt i tørr tilstand) (tilsvarer ca 3 dl ferdig kokte)
ca 5 dl mandelmelk (eller annen vegetabilsk melk)
2 gulrøtter, raspet (=ca 2 dl)
2 ss linfrø
ca 4 dl fint mel
en dæsj olje
1 liten ts spisskummen (kan sløyfes)
pittelitt salt
en dæsj agavenektar eller annen søtning
1. Kok linsene i rikelig med vann i 10 min. Sil av vannet. Evt kan du bruke en linserest fra dagen før.
2. Mens linsene koker kan du begynne med å raspe gulrot i en stor bolle. Bland inn resten av ingrediensene til røra og stek i vei :)
(Om du synes røra blir for tynn eller tykk, spe med litt mer mel/væske).
Røde linser hadde de på OBS! så det var greit. Mandelmelk var det verre med, så der ble det en snarvei med kumelk. H-melk og Kefir i skjønn forening. Ikke hadde fruen Spisskummen, eller Spisskarve som Wikipedia kaller krydderet. Kan sløyfes sto det, og siden kardemomme er en nødvendighet i vafler, ble det kardemomme i stedet. Ble litt mer enn en dæsj olje, nærmere tre desiliter rapsolje havna oppi røra etterhvert. Og sukker. Agavenektar er ikke vanlig i Karavanseraiets spisskammers, så det ble enda en snarvei.
Mens a holdt på med dette begynte Matriarken å fundere på dette med vegansk mat, de funderingene finner du her. Ble da litt respons på de funderingene òg. Trivelig :)
Kjøkkenmaskinen har sunget på sitt siste vers nokså lenge, men henger enda såpass sammen at den klarer å røre sammen ei vaffelrøre. Erstatning ser det ut for at det er minst like lenge til, lite plass til sånne småting i budsjettet.
Åvikens Classic, et av de beste doble vaffeljernene som er å få, sleit med å steike vaflene. Årsaken er at fruen bruker å smelte smør og ha i røra. Hu har ikke helt trua på det å smøre jernet mellom hvert hjerte. Noe hu sikkert burde...
Iallfall svidde vaflene seg godt fast, selv med mye rapsolje i røra og smør på begge sidene av jernet mellom hver omgang.
Egentlig ikke noe spesielt med disse vaflene. Er jo ikke hver dag fruen lager vafler med gulrot, men det var helt greit. Går ofte grøtrester i vaffelrøra, og linsene oppførte seg likedan som risen i røra og i vaflene. Linfrø har virkning på avføringa, så det var ikke så dumt.
Lindis snakka no om Belgiske vafler, så dette kan bli spennende...
onsdag 6. oktober 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar