søndag 29. august 2010

Marinert entrecòte til halv gul pris kan bli middag til flere enn to

Matriarken har ikke så allverdens med økonomi, slik at når Prixen har varer som går ut på dato i morra til halv pris, havner de i handlekorga og derifra i fryseren.
Og tilslutt i middagen. Holdbarheta er vanligvis satt med en sikkerhetsmargin, og et par uker i fryseren tåler de fleste kjølevarer etter at datoen er gått ut.

Som i dag, når tyskstudenten meldte sin ankomst med Minstemann. Trivelig :)
Mangler dessert og drikke på kjøkkenet, men det skulle gjestene ordne med :)

Var en marinert Entrecòte  i frysen som var planlagt til søndagsmiddag i heimen, den lå på kjøkkenbenken ferdig til bruk. Matriarken hadde nemlig mot normalt planlagt søndagsmiddagen på forhånd. Entrecòten ble delt i passe store terninger og stekt brune i ei varm panne før de og sjyen havna i kjøkkenets største gryte, som fikk en klatt meierismør.
-Sammen med en boks hele tomater
-en liten oppskåret fennikkel
-ei halv lita kålrot skjært i passe terninger
-to gulrøtter, likeledes skjært opp, først på langs, deretter på tvers
-en liten purre, pent oppskjært
-en paprika, like pent oppskjært
-en stor og en liten løk, som også var innom skjærfjøla av selvskåret bjørk fra Vinkenes. Plast skjærefjøler kommer ikke i Matriarkens kjøkken. Og får a det andre steder, kan hu bli et hakk kortere i sin ellers så imøtekommende oppførsel.
+ en skvett vann, resten av glasset med Allroundkrydder og et lett dryss salt.
Vann slik at det nesten dekket grønnsakene.
Gryta fikk et oppkok og mens den kokte som best, satt i stekeovnen, som for sikkerhets skyld ble satt på 50 grader for å småkoke for seg selv.
En liten times tid før gjestene kommer, kommer gryta ut, og Matriarkens siste oppdagelse, bakte poteter blir satt inn til steking.

Kamelrytterskenkaravanseraiet har før skrevet om blogging som egenterapi, og med femmefataleoslo som inspirasjonskilde tar hu opp tråden igjen. Det å formulere egne tanker kan være godt i perioder hvor man har behov for å forstå verden rundt seg, og hvordan man selv fungerer. Er ikke alltid man har noen man kan snakke med, og da kan en imaginær tilhører/leser være en mulighet for å få lufta tanker om tinger og tanger som ikke er helt enkle og som trenger bearbeiding.

Ingen kommentarer: