Brødbaking

er ikke alltid like enkelt, Iallfall har yours truly innsett at ynglingen har bedre dreis på brødbakinga enn sjøla.
Men det å gå mase på en ungdom gjør man bare så mange ganger, før man tar tak og ordner opp sjøl. Har da anna å ta seg til enn å gå og mase på gutfark som det ikke går å mase på. Manãna, er omkvedet når karfolkene ikke vil, sånn er det bare.

Lurer på om termostaten på komfyren ikke helt henger med. Før i verden stekte brødene på i underkant av en time. Nå, etter å ha stilt med fra 200 til sånn ca 175, bruker han 35 minutter, og da er de på kanten til å være veldig så godt stekt. Han (termostaten altså) får være som han er, begynner å skjønne at han ikke er helt seg selv, så de helt store katastrofene har jeg klart å unngå. Hittil i allfall...