Niste

Mamma sa alltid at når vi dro på tur at vi tar med niste i tilfelle vi blir sultne, og det som blir til overs, spiser vi når vi kommer hjem.
Har begynt å høre mer (og mindre ;) ) på henne etterhvert som jeg har blitt eldre.

Og når vi kommer hjem dit, blir vi alltid møtt med "Er dere sultne stakkars? Hva vil dere ha?" og så en lengre utredning om alt hun ikke har, fordi hun bor alene og alltid spiser ute. I går kveld var ikke noe unntak, men med resten av termospølsene og en pakke pitabrød slapp jeg til på kjøkkenet og kjøleskapet og ordna varm kveldsmat. Noe hun ikke hadde noe i mot. Hun har aldri trivdes på kjøkkenet og overlater gladelig til andre å lage mat. Selv om det blir mye og god mat når hun bryr seg om det.

Fant egg i kjøleskapet og noe krydder som var utgått på dato for en stund siden. Termospølsene ble skåret i tynne skiver og stekt litt før eggene ble slått over og rørt til eggerøre.
Pitabrødet fukta jeg raskt under springen og satte dem i micro'n i 45 sekunder. Eggerøra med pølser fylte jeg i pitabrødene og serverte sammen med resten av kakaoen fra turtermosen. Sulten og småkald går det litt fort i svingene, derfor den enkle serveringen.

"Det var godt, men litt rar mat" kom det fra lenestolen. Er hun som har lært meg sånn kjapp rør-sammen mat, men pitabrød var det kanskje ikke så mye av på Husmorskolen på Voss sist på førtitallet?