Hva er det til middag i dag? En tankeøvelse

Laber økonomi er ikke noe ukjent fenomen, og det å finne løsninger er heller ikke noen ny øvelse på Matriarkens kjøkken. Det hører mer til dagens orden for å si det sånn.

Livet leker har ny ukemeny hver uke. Kanskje ikke så dumt, men Matriarken har litt sånn blandede erfaringer med slik planlegging, og tar heller tankeøvelsen "Hva er det til middag i dag?" på vei hjem fra jobb.

Slike tankeøvelser sammen med laber økonomi fører gjerne til enkle løsninger, som speilegg. Men det er det en stund siden Matriarken har hatt. Var enkollega som laga seg egg og bacon på jobb i dag, men det er det nærmeste hun har vært speilegg på aldri så lang tid. Ynglingen bruker å lage seg eggerøre, men det blir no annet igjen.

Men i dag har faktisk Matriarken brutt sitt vante mønster og planlagt middagen i dag i går. For i går var det risotto. Med kjøttdeig (halv pris på Prix'n), en boks Xtra hele tomater, en boks Xtra mais, en boks Xtra sjampinjong, ett glass COOP tacosaus og 3 dl naturris. Men da var det ikke plass til mer. For egentlig var det planlagt både løk og purre oppi, men det eneste av friskt som det ble plass til var litt oregano fra vinduskarmen. Sånn potte som de fleste dagligvarebutikker har. Og som ikke overlever lenge i vinduskarmen, på tross av masse omtanke og stell. Eneste som overlever er gressløk, men den blir som oftest så nedklipt at den overlever ikke likevel. Derfor er det relativt sjelden at ei slik potte blir med hjem. Men akkurat nå står det ei i vinduskarmen som er noe desimert etter møtet med Matriarkens kjøkkensaks.

Derfor ble resten av gårdagens risotto varma opp i ei gryte med en stor løk, en litt liten purre, en rest av en selleri og en unskyldning av en fennikkelrest og fire tomater.

På Karavanseraiet huserer en gjesteskribent for tida, Arvid fra aspergman.com har tenkt litt rundt velferdssamfunnet vårt, om vi har råd til å forlenge livet til dødssyke mennesker, og kanskje ikke mindre viktig. Får kronisk syke mennesker adekvat medisinering, eller pøses det bare på med medisin uten tanke på bivirkninger eller om den ikke funker for akkurat dette menensket?

Kyllingsalat og jurist, en vellykket kombinasjon

Som kjent ble det en tur på byen for å lufte dansefoten nå på fredagen. Og da hadde a egentlig tenkt å få lurt med seg juristen. Men det var så mye om og men med ham, som det gjerne er med karfolka når det er no som feiler dem. Så det var det bare å gi opp.

Men for å muntre opp karen, inviterte hu ham likså godt på søndagsmiddag. Hørtes jo litt alvorlig ut når han ikke ville være med ut. Etter litt moing, ikke så mye egentlig, han liker å prate om seg selv og sine plager, kom det da fram at han hadde pådratt seg no senestrekk/-betennelselignende i venstrehanda. Juristen er keivhendtm oig sitter mye og stirrer på PC-skjermen i jobbsammenheng, så det var vel ikke helt usannsynlig at det var musesyke.

Til en avveksling var middagen planlagt i god tid, og Matriarken hadde full kontroll over både kyllingsalaten og de bakte potetene. Trodde a.
For de potetene hu hadde, skjønte ikke at de skulle være ferdig bakt på en time. Så de var litt harde, men gode for det.

En hel ferdig grilla kylling, handplukka i småbiter fikk ligge en ti minutters tid i thailandsk sursøt chilisaus som hu hadde fått i på den innvandrersjappa hu får Pidebrød fra.
I kjøleskapet fant a fennikkel, selleri, løk, purre, kinakål, tomat, snackagurker og rød paprika. Etter et målbevisst møte med Matriarkens kniv havna grønnsakerne oppi en bolle hvor kyllingkjøttet og sausen ble blanda i. Tomaten, agurken og paprikaen la hu øverst som et lokk over herlighetene under.

Sammen med en bakt potet ble det søndagsmiddag som både juristen og Ynglingen satte pris på.

Etter middag ble det litt prat om hånda til Juristen, og husets Ergoterapeut kunne bidra med nyttige tips om både avlastning av hånda, dynamisk kontra statisk arbeid, variasjon av arbeidsstilling og nytten av å riste løs i armene når man sitter lenge og konsentrert om arbeidet på PC-skjermen. Juristen var inne på at han spente kroppen når han satt og arbeidet, og det er ikke særlig heldig for hverken det ene eller det andre. Men han fikk kaffe, Sørlandsis  og kjeks innimellom alvoret, så han var vel belåten når han rusla seg på hjemveien.

Det med å sette folk i bås, å mene at alle husmødre har støv på hjernen for eksempel, har opptatt Kamelryttersken i helga. For hu er ikke så sikker på at det finnes en mal for husmødre, eller for unger med CP. Ikke at det er en prototype for trivsel i heimen heller. Sjøl om IKEA katalogen nok kan ymte frampå om det, eller var det Skeidars?

Naturris er ikke bare bare

Matriarken har lenge vært på utkikk etter naturris. Upolert ris kan man også kalle den. Og nå fant a upolert Basmatiris i den samme innvandrerbutikken hvor hu kjøper tyrkisk Pidebrød. Det har blitt sommerens slager det Pidebrødet. Ikke bare på Skoggruppa, hvor det har blitt et vanlig innslag på fredagens varmlunsj, men også i heimen, som burgerbrød og toast. Billig er det òg, når man kjøper det på nevnte innvandrerbutikk. Går man på utsalget hos bakeriet som baker Pidebrødet, må man ut med en 10-kroning mer for en leiv. Regner a veldig nøye på bensinforbruk, lønner det seg faktisk for Matriarken å svinge bortom Heimdal og handle brødet der, enn å handle det på bakeriutsalget på Rosten. Når a likevel er på Tiller og skal hjem, altså. Lønner seg ikke hverken det ene eller det andre hvis a ikke har ærend i den retninga. Noe hu egentlig har både titt og ofte, siden jobb og praksis er i den retninga.

Lørdag har vært grøtdag i heimen så lenge Matriarken kan huske, iallfall sida hu så dagens lys en gang på tidlig 60-tall. Har vært et opphold de siste åra mens Matriarken bodde mutters alene. Men etter at Ynglingen orda frampå om grøt en lørdag sist vinter har det bare blitt sånn at det er grøt på lørdag. Og det gjør a enkelt og greit. En del ris og i overkant av to deler ris kokes opp og settes i stekeovnen (kald ovn, ingen varme). Da er den ferdigkokt på 20 - 30 minutter, men vanligvis gjør a det på morran og tar den fram til middagstid. Er sånn hu har lært at ris skal kokes, og a skjønner ikke at noen står og rører i sju lange og like mange brede. Når a tar risen fram igjen, rører a på på helmelk og koker opp grøten. Rører på mer melk innimellom og lar det småkoke til passe konsistens, mens a springer fram og tilbake og gjør alt mulig anna. Minstemann vil ikke ha rosiner i lørdagsgrøten så det måtte a slutte med til stor fortrydelse, men slike diskusjoner gidder a ikke, så han for få det som han vil, sjøl om han spiser grøt med rosiner med akkurat like stor appetitt som grøt uten.

Men naturrisen var litt mer omstendelig viste det seg. Før har a hatt naturris fra Helios og den har oppført seg som polert ris. Men det gjorde ikke denne. Èn ting er at a syns kokeanvisninga på sekken (hu fikk like godt 5 kg sida a ikke er så ofte den veien som før, og sidevogna hadde god plass) er litt omstendelig. Først skylle i flere vann og så la ligge i kokevannet en halv times tid før den kokes. Så hu har gjort som a bruker, en del ris og to deler vann, kokes opp og settes i stekeovnen til den er ferdig kokt. Men den gang ei, for naturrisen skjønte ikke slike subtile teknikker. Den var halvkokt og mye av vannet hadde ikke trekt inn i risen. Ble til at hu slo på melk, kokte opp og satte kjelen i ovnen igjen. Og gjentok det enda en gang. Da ble det mer grøtkosistens og det ble grov risgrøt til slutt. Hu må nok begynne å se på muligheten for å skylle risen og legge den i bløt ei stund, eller koke den opp på kvelden og la den stå over natta.

For næringsverdien i naturrisen kontra vanlig polert ris gjør jo at litt mer arbeid betaler seg i forhold til det helsebringende aspektet ved mat. Og der har Matriarken faktisk skjerpa seg i sommer. Mer grønnsaker i kosten, og i det siste har det vært kyllingsalat med bakte poteter en gang i uka. Noe også Ynglingen har visst å sette pris på.

Det funderes mye over grytene i et kjøkken, om Lin har fundert på om a har arva eller om det er hennes egen mening på kjøkkenet er ikke godt å vite. Iallfall har Kamelryttersken fundert på det med å ha egne ord, og fant ut at vi har en del arva meninger om korrupsjon. Og om det i helsevesenet kan være greit at både brukere og helsepersonell har egne meninger har a også lurt på i Karavanseraiet.

Kjøttdeig, hvitløk og mais versus filosofering om autoritet

"Det var forresten godt :)" sa Ynglingen like før han gikk inn til seg selv. Som vanlig hadde han satt tallerken uten å skylle den, på kanten av oppvaskbenken. Takk for maten, husket han når han reiste seg fra bordet, så helt uten manerer er han jo ikke. Et halvt minutt etterpå kommer det fra Minstemann: "Mett". Han var ikke så sulten i dag sa han, selv om også han likte maten som sto på bordet. Men han liker å spise sammen med mange, og de ble litt lite folk og snakk rundt bordet når Ynglingen hadde spist seg ferdig. Han var forresten likedan. Når Eldstemann hadde spist ferdig, da var også han ferdig å spise. Han skulle ut og leke med storebror. Sånn var det bare med den saken, og forsøk på få mer mat i ham etter at broren hadde godt fra bordet var nytteløse. Og det er det litt artig å tenke på i dag, 12 - 15 år senere. Og de minnene ligger litt lenger fram på harddisken i dag enn de bruker å gjøre. For på Karavanseraiet.no har Kamelryttersken tatt leserne med på tur i det fjellet og den naturen hu i sin tid hadde sau gående på beite. Og høstdager på sauleiting kunne være en opplevelse i seg selv, dager hu kan leve på lenge. Og gleden ved å få heim sauene velberga kjenner a på fremdeles. Og nå går hu og gleder seg til at det skal bli lammekjøtt å få på Prix'n igjen. Fårikål kommer til å stå på menyen om ikke så alt for veldig lenge.

Mens a står og filosoferer slik over grytene med kjøttsaus og spagetti tenker a også på Lins kronikk i Adressa. Lin er filosof og har tilgang til andre ord enn Matriarken, som er veldig så pragmatisk av seg. Ikke bare i gjerning men også i ord. Det Ynglingen skrøt av var kjøttsaus laget av COOPs pastasaus, en boks hele tomater, en boks skivede champinjonger, en boks mais, et par hvitløkfedd, en pakke (400g) Gilde kvernet kjøttdeig og et par gode skiver bacon. Og til en avveksling fikk hu tollekniven skarp i dag, så baconbitene ble små og nette. Nesten til å spise opp ;)

Lin er vegetarianer, så egentlig burde filosoferinga over hennes filosoferinger skje over Matriarkens grønnsaksuppe, men det får heller bli senere. For Matriarken har tenkt å begynne med tirsdagsvafler igjen, og de er som kjent godkjent for vegetarianere om ikke for veganere. Er faktisk flere som har spurt om når hu skulle begynne med det etter sommeren. Senest nå i går var det Snekkermesterinnen som lurte på om ikke det var på tide med vafler på tirsdagene. Men det får bli fra oktober. Matriarkens faderlige opphav blir 90 nå neste helg og da var det et spørsmål om å ta ei uke ferie. Nå har jubilanten andre planer som ikke innebærer stort oppbud av folk i heimen. Men likevel er Matriarken litt på alerten med hva som skjer angående jubileet. Og da ville a ikke ha et avbrudd i tirsdagstradisjonen, så da blir det vafler fra første uka i oktober.

En annen og minst like vektig grunn til å vente med tirsdagsvaflene er Matriarkens studier. Kan være greit å få konsentrert seg om oppstarten av studier og praksis og få de i ei grei gjenge før slike sosiale eksesser som vafler på en helt alminnelig tirsdag.

Squash, eller middag for to

At det på spisebordet i heimen ligger et papirark som det står Folketrygden på, ervervet sist Matriarken var hos legen, forandrer ikke det faktum at det må lages middag hver dag. Selv om det nevnte papirarket har undertittelen "VURDERING AV ARBEIDSMULIGHET/SYKEMELDING" og at det i rubrikken for "Medisinsk vurdering" står Overbelastning Hodepine.

Middag blir det læll, for å si det med en trøndersk vri. Og et dykk i fryseren finner kjøttdeig, et tilsvarende dykk i kjøleskaet finner løk og squash. Kjøttdeigen var ikke helt tint, men ei god varm støpejernspanne er mer ennnok for å overbevise den om at det var best å forandre kosnsitens og farge i samarbeid med rapsolja. De matlærde kan fortelle at rapsolje tåler steking bedre. Den går ikke over til mettede fettsyrer så fort som eksempelvis olivenolje, altså at den er sunnere.
Oppi en kasserolle ble squashen skjært med ostehøvel og varma opp med olje. En hel løk havna oppi sammen med kjøttdeigen og tre hvitløkfedd. Allroundkrydder og karry avslutta det hele. Når nå det hele kokte sånn passe ble det stasen satt i stekeovnen for godgjøring, og Matriarken kunne bruke tida til andre ting. Eksempelvis blogging...

At Matriarken ble sykemeldt på det grunnlaget var vel ikke helt planlagt, men forståelig, sett i lys av sist høst/vinter og hennes arbeid med å komme seg ut av offerrollen som hu godtok/satte seg sjøl i før a så skrifta på veggen. Men hu måtte ha profesjonell hjelp før a klarte å se at hu selv bidro til å skape den offerrollen. Nå er utfordringa å finne løsninger som gir en vinn/vinn situasjon, slik at arbeidsgiver får de arbeidstimene han betaler for, og Matriarken får arbeidsoppgaver som matcher kunnskap og kompetanse. Men det er ei utfordring når dama har mer utdanning og en bredere kompetanse enn de hu skal arbeide for.

Under middagen ble det diskusjon om menneskets utvikling. Og Matriarken ble ikke bare litt stolt over Ynglingens analyse og forståelse for steinaldermennesket og hvordan det ikke passer inn i dagens teknologiske samfunn. At menneskets fysiske og psykiske utvikling ikke hadde skjedd like fort som den sosiale og tekniske utviklingen av samfunnet. Det hele kom av at Ynglingen faktsik svarte på hva han hadde gjort på skola, og et av stikkordene var historie fra tidenes morgen til jordbrukssamfunnet. At han satte den sosiale/teknologiske utviklingen av samfunnet i perspektiv mot at mennesket fremdeles er et steinaldermenenske, rent fysiologisk/psykologisk imponerte mer enn hans kunnskaper om PC-er noen gang har gjort. Er sånne ting som gjør at selv en Matriark ser lys i enden av tunnellen for sin oppdragelse av avkommet.

Den diskusjonen førte til en diskusjon om offentlig ansatte og deres kompetanse. Stikkord kan være Terra-saken og den mer lokale saken med at forståsegpåere har satsa 600 millioner kommunale kroner på investeringer som kommunen rissikerer å tape. Og at de samme forståsegpåerne ikke vil stille opp på en åpen høring om saken og forklare sin side av saken. Moral og etikk er ikke enkelt. Men respekt for eget arbeid er også en del av saken som  ble diskutert over middagsbordet. Det var bred enighet om at har man gjort noe som det kan stilles spørsmål ved, så får man også stå ved det man har gjort. Er noe med at en handling medfører en konsekvens, noe Kamelryttersken på Karavanseraiet har fundert endel på