Marinert entrecòte til halv gul pris kan bli middag til flere enn to

Matriarken har ikke så allverdens med økonomi, slik at når Prixen har varer som går ut på dato i morra til halv pris, havner de i handlekorga og derifra i fryseren.
Og tilslutt i middagen. Holdbarheta er vanligvis satt med en sikkerhetsmargin, og et par uker i fryseren tåler de fleste kjølevarer etter at datoen er gått ut.

Som i dag, når tyskstudenten meldte sin ankomst med Minstemann. Trivelig :)
Mangler dessert og drikke på kjøkkenet, men det skulle gjestene ordne med :)

Var en marinert Entrecòte  i frysen som var planlagt til søndagsmiddag i heimen, den lå på kjøkkenbenken ferdig til bruk. Matriarken hadde nemlig mot normalt planlagt søndagsmiddagen på forhånd. Entrecòten ble delt i passe store terninger og stekt brune i ei varm panne før de og sjyen havna i kjøkkenets største gryte, som fikk en klatt meierismør.
-Sammen med en boks hele tomater
-en liten oppskåret fennikkel
-ei halv lita kålrot skjært i passe terninger
-to gulrøtter, likeledes skjært opp, først på langs, deretter på tvers
-en liten purre, pent oppskjært
-en paprika, like pent oppskjært
-en stor og en liten løk, som også var innom skjærfjøla av selvskåret bjørk fra Vinkenes. Plast skjærefjøler kommer ikke i Matriarkens kjøkken. Og får a det andre steder, kan hu bli et hakk kortere i sin ellers så imøtekommende oppførsel.
+ en skvett vann, resten av glasset med Allroundkrydder og et lett dryss salt.
Vann slik at det nesten dekket grønnsakene.
Gryta fikk et oppkok og mens den kokte som best, satt i stekeovnen, som for sikkerhets skyld ble satt på 50 grader for å småkoke for seg selv.
En liten times tid før gjestene kommer, kommer gryta ut, og Matriarkens siste oppdagelse, bakte poteter blir satt inn til steking.

Kamelryttersken på karavanseraiet har før skrevet om blogging som egenterapi, og med femmefataleoslo som inspirasjonskilde tar hu opp tråden igjen. Det å formulere egne tanker kan være godt i perioder hvor man har behov for å forstå verden rundt seg, og hvordan man selv fungerer. Er ikke alltid man har noen man kan snakke med, og da kan en imaginær tilhører/leser være en mulighet for å få lufta tanker om tinger og tanger som ikke er helt enkle og som trenger bearbeiding.

Svartsvidd kjele kan bli bakte poteter og salat med spekemat

Har vært litt rolig på kokkeleringssida i det siste, men det betyr ikke at det ikke er mat i heimen.

Risotto er ikke helt uvanlig, men vanligvis som en spinoff etter gårdagen, hvor det ble for mye kjøttsaus til spagettien. Og i tilfelle den selvsamme kjøttsausen overlever fram til middag dagen etter blir den en viktig ingrediens i risottoen. Sammen med ris (bombe).
Men i går ble det en annen vri. Mer som i fra bunnen av. Lørdag sto det en kjele og kokte på ovnen. Matriarken er nede i bua en snartur, mens da ynglingen og minstemann er inne. Gjennom vinduet kjenner a ei litt svidd lukt og kommer på at det står jo ris på ovnen. Hu inn i en viss fart, og ganske riktig, kjelen har kokt tørr og risen har begynt å svi fast i bunnen. Hvordan ynglingen skal overleve på egen hånd i tilfelle brann tør ikke matriarken tenke på. For han sitter og kjenner svilukta og leer ikke på øyekokka en gang. "Starcraft" har en utrolig sterk påvirkningskraft ser det ut for.
Risen blir gafla over i en bolle (den som ikke er svartsvidd altså) og ny ris satt på. Denne gang holder matriarken seg ved grytene, for hu tar ikke flere sjanser med sånne mannfolk i huset.
Kjelen som kokte tørr får etter en del mekanisk bearbeidelse av karbonlaget i bunnen stå med litt vann + oppvaskmaskinpulver. Funker gull på sånne fastsvidde ting. Behandlinga måtte gjentaes tre eller fire ganger, men kjelen ble brukanes igjen.
Lørdagsgrøten ble berga, og kjøleskapet fikk et utgangspunkt for å la matriarkens hjernevinnger arbeide. Noe som resulterte i risotto til middag uti uka. Basert på halvsvidd ris, et glass COOP tacosaus (medium), noen skvetter vann, resten av en fennikkel, et par,tre, fire skiver fra en sellerikvast, sånn ca 3 hg kjøttdeig, tre hele tomater, litt allroundkrydder rørt sammen med nennsomhet. Middagsrestenes levetid etter middag er målestokken for hvor vellykket maten ble. Denne overlevde ikke lengre enn til kokken 8 på kvelden, noe som ikke bare tyder på at ynglingen var sulten, men at middagen var over middels. På tross av et større innslag av svidd og misfarget ris kamuflert i tacosaus.

Husets matriark har før beklaget seg over at bakte poteter tar så lang tid. Men nå har a funnet en løsning som både er enkel, men også elegant (mener a sjøl iallfall). Og ynglingen var faktisk enig, bortsett fra at det bare er tre dager i uka han er hjemme før matriarken. Så nå ligger det ferdig aluminumspakkede poteter av passe størrelse i kjøleskapet, og de  mente ynglingen at han skulle klare å flytte over i stekeovnen når han kom hjem fra skolen. Så da er det bare for matriarken å fikse en salat når hun kommer hjem fra arbeidet. Dagens utgave ble kinakål, ei revet gulrot, litt fenikkel, litt selleri, noen blomkålkvaster og spekemat. Var spekematsnabber i kjøledisken på OBS og etter å ha valgt og vraket i bunnen av nevnte kjøledisk, kom matriarken hjem med et par pakker som så ut og smakte som fenalår. Tollekniven ble skjerpet (ikke på helen som i Ivar Medås si vise om et hestekjøp) men på en dertil egnet sak som durer på kjøkkenbenken etter å ha blitt tilkoblet 220 volt elektrisk strøm fra stikkontakten over oppvaskbenken. Skjerpinga var en nødvendighet, for spekematen var relativt tørr og lite samarbeidsvillig med redskap som ikke var kvass. Og undre over alle undre, ynglingen syns det var godt med råkostsalat med spekemat. Og han sa noe annet også, som førte til tårer i matriarkens øyne og vansker med å svelge. Han sa at han og eldstemann var glade for den oppdragelsen de hadde fått. Selv om de hadde hatt en spesiell oppvekst, og opphavet hadde hatt sine utfordinger seg i mellom, så hadde vi klart å gi dem en god oppdragelse.
Kom så uventa at tårene bare kom trillende og den bakte poteten ble sittende i halsen. Det gjør godt å gi komplimenter, men å få dem, dèt er et helt annet kapittel.

Kamelryttersken på Karavanseraiet har rydda i toppboksen til ørkendyret sitt og har delt innholdet med leserne i innlegget T for Tango eller speilreflekser trenger også lommer.

Kamelryttersken synser om fagutvikling

Kamelryttersken er fagorganisert og opptatt av faget og utvikle seg selv som fagutøver. Fagforeninga spurte på nettsida si om innspill til et møte med Arbeidsdepartementet om Ergoterapeuter og deres tilnærming til arbeidshelse. For enda en gang (sic) må Ergoterapeutforbundet ut og promotere Ergoterapeuter i forhold til dette feltet.

Kamelryttersken har gjort seg noen tanker om hva som gjør at hennes fag ikke vises, så hu svarte fagforeninga og la like godt synsinga si ut på Karavanseraiet til almen beskuelse

Kamelrytterskens tilnærming til livet, er litt avventende, med litt avmålt spenning for tida. Derfor har a tatt for seg det å bære bører, både egne og andres. Og kanskje ikke minst det å kunne la andre bære ei bør for seg når det trengs
Les hele innlegget på Karavanseraiet

Har vi fått et fattigere samfunn?

Spør Kamelryttersken etter at Reidun Einvik fikk overmalt veggmaleriet hu hadde på verandaen sin i dagens innlegg på Karavanseraiet? Hu er litt betenkt over maskinsamfunnet  og hva det innebærer for samfunnsutviklingen

Hverken spagetti eller bakte poteter

på Karavanseraiet denne gangen.
Derimot lurer Kamelryttersken på hvorfor scooterførere er så lettkledde?
Og så lurer hu på om hu kanskje er Tante Sofie?

Gjesteskribent

Kamelryttersken inviterte tidligere i sommer flere skriveføre bloggere til å delta med et gjesteinnlegg på Karavanseraiet. En av de hu inviterte var Vilt og Vakkert. En invitasjon Kamelryttersken ikke angrer på skal vi tro dagens innlegg

Bakte poteter

Det som virkelig opptar Kamelryttersken i kveld, er hvordan restauranter kan bake poteter på 20 minutter (sånn ca). For når hu pakker poteter i aluminiumsfolie og legger dem i sin eminente (not) stekeovn, tar det da vitterlig tre kvarter til 50 minutter før de er ferdig bakt. Så nå spekulerer hu på hvilke triks proffene har?

Forhåpentligvis er det noen av Karavanseraiets lesere som kan opplyse henne om dette?

Dikt i hverdagen

Vanligvis er a ikke særlig lyrisk av seg, Kamelryttersken, men det har vel mer med manglende kjennskap til diktning, og ikke det at poesi ikke tiltaler fruen. Nå fant a at Vox Populi leser dikt på fredager,og har spunnet litt videre på det i søndagens bidrag til Karavanseraiet

Ordlekbidrag

Til en avveksling har Kamelryttersken lest seg gjennom hele lista (så langt) på Petunias ordlek ABC i ord og bilder før det ble et bidrag på R for Romeo
Har med å finne roen og inspirasjonen til å skrive forteller hu. Det har vært ei hektisk uke og hu kjenner at jobben begynner å bli mer alvor og mindre sysselsetting. Og at det trengs tid for å lande etter en dag og ei uke hvor a har vært mer på tilbudssida og engasjert seg mer i brukerne enn hu gjorde i den første tida på Skoggruppa.

Hverdagsliv etter feriemodusen

"Det ble et veldig så behagelig møte, når bare permisjonssøknad og andre detaljer som arbeidsgiveren trenger å vite kom på plass. Møtets andre tema var straks litt verre, og Kamelryttersken hadde store utfordringer med å holde tann for tunge om enkelte av arbeidsgiverens enheter og deres tolkning av begrepet "Fortrinnsrett på grunn av overtallighet" ved ansettelse av nye medarbeidere."

Det er selve basisen i hverdagen Karavanseraiet tar opp  i dagens post. Jobb, blogging og motorsykkelkjøring 

Alfabetet, Q for Quebec

Kamelryttersken har vært i feriemodus, men det ble da et innlegg i Petunias ordlek denne gangen òg på Karavanseraiet.no

NAV, hva er no det?

Karavanseraiet.no er en blogg som tar for seg "motorsykkelkjøring og mangt og mye som ikke skjer på veien, men i livet ellers", som det står på vaskeseddelen.
Idag er det visst det som skjer i livet ellers som står på dagsordenen. Prosjektet NAV-boka får sitt pass påskrevet, og det stilles spørsmål ved elendigheta i NAV.
"Egentlig utrolig at noen starter på et slikt prosjekt. Men er det ikke det vi mennesker er, utrolige? I ordets positive betydning " spør Kamelryttersken

MC-ravner spiser også pizza

Kamelryttersken har vært på tur med MC-ravnan i Trondheim. I tillegg til en kjempefin tur gjennom steinrøysa vi kaller Mor Norge, fikk a en uforglemmelig (not) opplevelse av lokal kultur på et av landets større industristeder. Og en utmerket pizza på ei lokal pizzasjappe.