Restegryte à la spiker

Matriarken har vært på bytur, i et noe vekslende romjulsvær.
Vel hjemme var det det stadig tilbakevendende spørsmålet om det er noe å spise, og i dag gjerne noe varmt. Julaftens lammesteik ble nesten borte ved første bordsetting, men fruen berget da noen slintrer som kunne bli unnskyldning for restegryte. Sammen med en boks bønner i tomatsaus, en boks mais og en boks hakkede tomater. Restegryter blir mye laget etter spikersuppemetoden, man tager hva man haver. Og fruen havede da også en purre, en stor løk, en halv kålrot og to gulerøtter som ble behørig dividert til passende størrelse. Ca 1/2 liter vann, to toppede spiseskjeer Maizenamel, en pose Toro peppersaus, mer oregano, malt pepper og salt, før det hele ble kokt godt opp og satt i stekeovnen. Jerngryta var noe kald så stekeovnen ble satt på en 60 - 70 grader for å holde lunken mens gryta gjorde seg ferdig i ro mak.

Lammesteik

Blir gjerme noen funderinger over komfyren. også på kjøkkenet til et karavanserai. Noen av dem kan du lese om her

Matriarken tar ikke mål av seg til å tilby mer enn alminnelig god mat, basert på tilgjengelige råvarer. Denne gangen hadde hun  funnet seg et stort lammelår i en av COOPs frysedisker som hun skar ut beinet av. Egentlig ikke så vanskelig, krever en skarp kniv og evne til å la den følge beinet. Noe de fleste som spiser med kniv og gaffel har. Evne til å la en kniv følge et bein.

Etterpå skar hun opp to mellomstore løk og fire fedd hvitløk i passe små biter. Løken la hun oppi det utbeinede kjøttet, krydra med oregano, estragon, salt og pepper. Kjøttet skal være nærmest grønt av krydder. Oregano mister ikke aromaen når den varmes opp på samme måte som mange andre grønne krydder, som man gjerne har på til slutt. Etter det var det å surre steika. Hyssing var behørig hentet fra Kamelhiet, og Matriarken fant på nytt ut at akkurat der og da ville hun hatt fire hender. Steika kom da sammen omsider etter noen ukvemsord. Lønner seg å slå ei løkke på hyssingen først: Da får man samla det meste med en gang. Hege anbefaler et nett til slike utfordringer, er skrevet Note to self om akkurat det i hjernecellas arkivskap.

Beina ble lagt i ei jerngryte som var akkurat passe stor til oppgaven, steika ble lagt oppå beina, og all overflødig løk og krydder havna oppi. Matriarken bruker å ha en skvett olje stående i jerngryta. Fettet bevarer gryta mot rust og man får ei god hinne som gjør at maten ikke fester seg og svir seg så lett. Slo litt mer olivenolje oppi og et halvt glass vann, slik at det var litt fuktighet i gryta. Brettet aluminumsfolie over gryta og la lokket over for å holde folien på plass. Inn i steikeovnen som står på 60 - 70 grader i elvetida kvelden før steika skal nytes. Når fruen står opp om morgenen lukter hele huset av krydder. Behagelig.
Ut på dagen tas steika opp og danderes som man vil, for eksempel som over i ei serveringsgryte. Sjyen ble denne gangen jevna med Toros peppersaus. Slik sjy er jo utmerket grunnlag for saus, ferdig krydret som den er.

Serveres med poteter og rå grønsakssalat.

Bon appetit! :-)